Moralen har seiret i Pretoria

Det som begynte som et selvsikkert lovlig forsøk fra legemiddelindustrien på å verne sin forretningsaktivitet, endte som et basiskurs i forskjellen mellom godt og ondt. Legemiddelindustrien er til for å hjelpe å berge liv. Så da 39 medisinprodusenter gikk til sak mot Sør-Afrikas regjering i 1998 fordi den tillot kopiversjoner av livreddende medikamenter, ble de øyeblikkelig angrepet av menneskerettighetsforkjempere og aidsaktivister.
Aksjonistene satte i gang en kampanje for å belyse umoralen i saken, og uansett hvor gode argumenter legemiddelindustrien kom med, ble de overskygget av en internasjonal avsky mot hele rettssaken. Menneskerettigheter er adskillig viktigere enn handelsrettigheter, ble det sagt.

DISKUSJONEN BEGYNTE i 1997, da den sørafrikanske regjeringen vedtok en lov som tillot lokale fabrikker å se bort fra internasjonale patenter, slik at de kunne produsere billig aidsmedisin. Medisinen ville bremse utviklingen av hiv til aids, og redusere symptomene. Loven tillot også import av billige kopier av patenterte medisiner uten patenteiernes samtykke. Sørafrikanske politikere og lovgivere forsvarte det med at landet har tilstrekkelig infrastruktur og kompetanse til å framstille medisiner. Kopimedisiner ble allerede produsert i Asia og Sør-Amerika, og den indiske medisinprodusenten Cipla tilbød seg å skaffe organisasjonen Leger Uten Grenser aidsmedisin for 1 dollar dagen per pasient. Original patentert aidsmedisin koster mellom 10.500 og 15.000 dollar per pasient per år, mens billigere tilsvarende medisin fra Brasil eller Asia kan koste 200 dollar per pasient i året.
I Vesten har den gode tilgjengeligheten på medisiner bidratt til å holde aidstilfellene på et lavt nivå. De fleste hivpositive europeere får medisiner gratis gjennom nasjonale helsemyndigheters velferdstiltak. I Afrika, der verdens fattigste mennesker bor, må folk betale for legehjelp og medisiner selv. Og aidsmedisiner er uoverkommelig dyrt for de fleste. Sør-Afrikas regjering argumenterte med at det både kommersielt og moralsk er fornuftig å produsere medisiner som folk hadde råd til i kampen mot den mest destruktive epidemien i Afrikas historie.

MEN MEDISINPRODUSENTENE var raske til å beskytte sine patentrettigheter. I februar 1998 gikk de til sak mot regjeringen, og argumenterte med at de trengte profitt for å fortsette forskningen på hvordan en kan stoppe aids. Men ifølge Leger Uten Grenser kommer bare én prosent av medisinprodusentenes inntekter fra Afrika. Svaret fra legemiddelindustrien var at aids ikke ser ut til å ha noen tilbakegang i Asia, på tross av den billige medisinen der. Men - det er dokumentert at i Brasil har antall aidsdøde sunket med 50 prosent som følge av billige aidsmedisiner. Brasil produserer sin egen aidsmedisin, og den gis gratis til hivsmittede. Men også der er temaet brennhett, fordi Verdens handelsorganisasjon (WTO) mener produksjonen er ulovlig etter patentloven.
Rettssaken i Pretoria ble utsatt til 2000, men forhandlinger pågikk mellom legemiddelfirmaene og Sør-Afrikas myndigheter. USA støtter legemiddelindustriens rettigheter, men i 1999 trakk de tilbake sin støtte i denne saken fordi de mente at Sør-Afrika kjempet en viktig kamp mot aidsepidemien. Som en følge av dette lovet noen legemiddelfirmaer å sette ned prisene på aidsmedisin, særlig til gravide kvinner. De fleste av disse løftene ble gitt med forbehold, og noen amerikanske medisinfabrikanter ville ikke gjøre noen avtaler dersom de ikke fikk enerett på aidsmedisiner i Sør-Afrika. Tilbudene ble avvist, og kampen fortsatte.

I APRIL 2001 ble rettssaken gjenopptatt, under internasjonale anklager om grove overtredelser av menneskerettighetene, og spørsmål om viktigheten av afrikanske liv for disse «livreddende» medisinprodusentene. Aidsepidemien har fått et så katastrofalt omfang i Afrika, at hvilke som helst medisiner betraktes som bedre enn ingen. Økonomer sier at innen 2010 vil utviklingen i Sør-Afrika være 17,5 prosent under det forventede på grunn av aids.
Under intenst press bøyde legemiddelindustrien av og droppet saken uten betingelser.
Medisinindustriens helomvending var en PR-strategi for å berge et allerede frynsete image. Ved å forsøke å hindre Sør-Afrika i å produsere billig aidsmedisin, hadde de levd opp til det aller styggeste bildet av kapitalismen, det som gjør vold på den mest grunnleggende rettigheten av alle: retten til å leve.
Legemiddelindustrien var blitt et gedigent, globalt, rikt og grådig monster, som uten å nøle satte profitt foran menneskeliv. Dette monsteret vil bli husket som selve symbolet på grådighet. I valget mellom liv og død, valgte de å la folk dø for å beskytte legemiddelindustriens fortjeneste. De ville forhindre millioner av mennesker retten til å leve, og trodde at verden ville forstå dem. Dessverre måtte det en internasjonal alarm til før legemiddelindustrien husket hvorfor de finnes.

Nel Lwali er journalist fra Kenya, for tiden redaktør i BBC World Service. Hun er med i det internasjonale journalistnettverket til Sørvis Presse & Informasjon.