Mot fred på Afrikas Horn

- Dagens undertegning av en fredsavtale i Algerie gir håp om varig fred mellom de to land, sier utenriksminister Thorbjørn Jagland.
Han mener avatlen er et godt utgangspunkt for landene til å samarbeide om økonomisk og sosial utvikling og regional integrasjon og roser OAUs rolle i å framforhandle avtalen.
- Fredsavtalen bør også være et klart signal til andre land på Afrikas Horn om å bilegge de konfliktene som undergraver hele regionens økonomiske utvikling og forhindrer regionalt samarbeid. Partene i de pågående fredsprosessene i Sudan og Somalia bør derfor se fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea som en kilde til inspirasjon i bestrebelsene for å løse konfliktene i sine egne land, sier Jagland.

4200 FN-soldater. Ifølge avtalen skal Etiopias leder Meles Zenawi og Eritreas Issayas Afewerki sende sine territoriale krav til en uavhengig FN-komité, som skal trekke opp grensen mellom de to landene. Fredsavtalen skal overvåkes av en fredsstyrke på 4 200 FN-soldater.
Norge bestemte i mai i år å fryse stat til stat-bistanden til Etiopia på grunn av krigen, mens nye bistandsavtaler med Eritrea ble stilt i bero.
I neste års budsjett har begge landene måttet tåle kraftige nedskjæringer i den langsiktige bistanden. I 2001 blir bistanden til Etiopia totalt 40 millioner kroner, mens Eritrea får 30 millioner. Fredsavtalen vil ikke endre noe på dette, opplyser politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Håvard Aagesen.

Øremerket fredsbistand. - Men bistanden er øremerket formål som kan støtte opp under fredsprosessen, og det blir forhåpentligvis lettere å få til nå, sier han. Først dersom fredsavtalen over tid viser seg å gi resultater, kan samarbeidet videreutvikles, fremholder han. UD holder imidlertid et våkent øye med utviklingen.
- Ved tidligere fredsavtaler og i situasjoner der mange soldater skal demobiliseres og reintegreres i samfunnet, har vi sett en kraftig oppblomstring av hiv/aids-epidemien. Vi vil se hva vi kan gjøre på det området, sier Aagesen.