Motstandens ettermæle

Palestinerne har ulike oppfatninger hva som hender og har kommet med forskjellige forslag til løsninger, alt avhengig av egne interesser og posisjoner.
Etableringen av det palestinske selvstyret, som er en følge av avtaler mellom PLO og Israel, har skapt en palestinsk politisk elite som er kompleks i struktur og sammensetning. Noen av medlemmene kommer opprinnelig fra det politiske miljøet, mens andre er hentet fra forretningsliv og økonomi. Andre igjen har markert seg via det palestinske sikkerhetsapparatet.
Da de palestinske lederne begynte på de endelige statusforhandlinger med Israel, var dette en avgjørende korsvei. Vi ble vitne til uenigheter i perspektiv, og deler av den palestinske eliten øvet press på den palestinske presidenten, Yasser Arafat. Han er den eneste som kan ta disse avgjørende beslutningene på toppnivå. For mange palestinske analytikere og for noen historiske ledere fra PLO, var presset som kom fra ulike hold foruroligende.

Denne motstanden handler i det vesentlige om en forskyvning i balansen, uansett hvor svak den måtte være, mellom israelerne og palestinerne. Den ser også ut til å virke inn på maktbalansen mellom ulike leirer i den palestinske eliten. Denne forskyvningen er uten tvil en fordel for personlighetene og samfunnssektorene innen Fatah som har vært relativt uheldig stilt i de seks siste årene med palestinsk styre.
De høyeste nivåene i det palestinske lederskapet ser ut til å dra nytte av denne interne stridigheten. Motstanden har ført til at lederne har sluppet unna urettmessig press fra grupper som har liten forståelse for hva lederne kan eller ikke kan signere, spesielt dersom man tar den palestinske folkeopinionen og de arabiske og islamske dimensjonene i konflikten med i betraktning.
Mange palestinere oppfatter også endringen i maktbalansen innen den politiske eliten som positiv. Det har blitt et samsvar mellom sammensetningen innad i eliten og den palestinske offentligheten når det gjelder avgjørende saker som er under debatt.

Motstandens ettermæle, når den kommer, vil gi grobunn til en ny virkelighet, både internt og eksternt. Israel vil ta den palestinske siden mer seriøst, noe som er en konstruktiv utvikling for fredsprosessens del. Og palestinere som sitter i maktposisjoner, i det minste noen av dem, vil være mer sensitive overfor den palestinske folkeopinionen, særlig med tanke på den siste tidens oppvisning i folkelig styrke og handlingskraft som har vist seg å være umulig å stoppe. Det er også konstruktivt fordi en av svakhetene ved fredsprosessen er at den har stort sett har skjøvet den palestinske offentligheten bort fra sitt begrepsapparat, prosedyrer og resultater.

Ghassan Khatib er redaktør av Palestine Report, som utgis av det uavhengige Jerusalem Media and Communications Center (JMCC).