Vil trekke USA fra 66 internasjonale organisasjoner:
Her er Trumps liste over FN-organer med «en globalistisk agenda»
FNs befolkningsfond, vann-organet UN Water og en FN-etat som jobber for å hindre at barn brukes som soldater i krig, er alle på Trumps liste over multilaterale aktører «som ikke tjener USAs interesser». – Dette er alvorlig. Internasjonalt samarbeid er viktig også i et sikkerhetspolitisk perspektiv, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Publisert
Sist oppdatert
President Donald Trump har beordret USAs utmelding fra 66 internasjonale organisasjoner, inkludert 31 FN-enheter som «ikke lenger tjener amerikanske interesser»
Trump signerte onsdag et «presidentmemorandum» der alle departementer instrueres til å slutte å delta i og finansiere viktige fora for samarbeid om klima, fred og demokrati.
«Ved å gå ut av disse enhetene sparer president Trump skattebetalernes penger og fokuserer ressursene på America First», heter det fra Det hvite hus.
Norges utviklingsminister reagerer sterkt på Trumps ferske kutt-liste.
– Det er alvorlig og beklagelig at USA nå ønsker å trekke seg fra en rekke internasjonale avtaler og organisasjoner som de mener ikke tjener amerikanske interesser, sier Åsmund Grøver Aukrust (Ap) til Panorama.
Han påpeker at Trumps kutt-liste speiler arenaer og temaer som er viktige for verden, og innrømmer at dette også er norske kjerneinteresser.
– Internasjonalt samarbeid på områder som klima, bærekraftsmålene, kvinners rettigheter, fredsbygging og ikke minst utvikling av folkeretten, er viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv, sier den norske utviklingsministeren.
«I strid med USAs interesser»
Allerede på sin første dag som president, kom Trump med en ordre om at USA skulle evaluere hele sitt bistandsengasjement, men i denne ukas «memorandum», påpeker Trump at han, bare uker senere, gjennom en Executive Order ba sin utenriksminister om å gjennomgå alle internasjonale mellomstatlige organisasjoner som USA er medlem av.
Målet var, skriver Trump, å avdekke hvilke hvilke organisasjoner, konvensjoner og traktater som er i strid med USAs interesser – og at det er denne gjennomgangen som nå resulterer i et masse-uttrekk fra. Ifølge notatet opererer organisasjonene «i strid med amerikanske interesser, sikkerhet, økonomisk velstand eller suverenitet».
Utmeldingene vil sette en stopper for «amerikanske skattebetalers finansiering av enheter som fremmer globalistiske agendaer over amerikanske prioriteringer», heter det.
Det hvite hus' liste over berørte enheter inkluderer et bredt spekter av multilaterale organisasjoner og etater, inkludert flere der Norge er en viktig bidragsyter, som FNs befolkningsfond (UNFPA), UN Peacebuilding og FNs bosettingsprogram (UN Habitat).
Blant de multilaterale initiativene (Trumps ikke-FN-liste) som Trump nå vil distansere seg fra, er blant annet utdanningsfondet Education Cannot Wait (ECW) og demokrati-organisasjonen International IDEA, som begge støttes over det norske bistandsbudsjettet.
– Alenegang på utvalgte områder
Norge støtter og finansierer et stort flertall av FN-enhetene som USA nå planlegger å trekke seg ut av, spesielt de innen likestilling, fredsbygging, klima, demokrati. Trumps siste grep har skapt reaksjoner, men det er også mulig å se på lista med positivt blikk:
– Trumps beslutning bekrefter det vi har visst lenge, at USA i større grad enn tidligere velger alenegang framfor internasjonalt samarbeid. Men det er også mulig å se dette i et litt mer positivt lys. Det er mange viktige organisasjoner som ikke står på listen, sier CMI-forsker Ottar Mæstad til Panorama.
Han mener Trumps ferske «memorandum» ikke indikerer at USA melder seg ut av alt multilateralt samarbeid, men heller at de velger alenegang på utvalgte områder.
– Internasjonalt samarbeid kommer til å fortsette også uten USA, sier Mæstad.
Det mest alvorlige for verden er antakelig at USA trekker seg fra internasjonalt klimasamarbeid, mener CMI-forskeren.
– Men det internasjonale samfunnet har allerede vist at klimasamarbeidet halter videre.
– Står samlet bak Parisavtalen
På Trumps ikke-FN-liste, finner man nemlig også Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), bedre kjent som FNs klimapanel, som samler toppforskere for å vurdere bevisene knyttet til klimaendringer og gi regelmessige vitenskapelige vurderinger.
Det amerikanske finansdepartementet opplyste i går at USA i tillegg vil trekke seg fra Det grønne klimafondet, opprettet av FN for å støtte klimatiltak i utviklingsland.
Støtte til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land har vært et viktig tema i de internasjonale klimaforhandlingene i flere tiår. Opprettelsen av Det grønne klimafondet var en del av enigheten på FNs klimakonferanse i Mexico i 2010.
Hvis Trump får det som han vil, og USA i tillegg forlater FNs klimakonvensjon, kan presidenten ha sabotert USAs rolle i internasjonalt klimasamarbeid i lang tid framover.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier til NTB at det er beklagelig at USA vil trekke seg fra Klimakonvensjonen, men påpeker at alle land, bortsett fra USA, står samlet bak Parisavtalen, Klimakonvensjonen og internasjonalt klimasamarbeid.
– Norge vil jobbe for FN-reform
Regjeringskollega Aukrust mener det er for tidlig å si hva Trump-kuttene vil bety.
– Det er viktig å minne om at de aller fleste medlemsland ønsker et sterkt FN. Vi følger situasjonen tett, og søker tett dialog med amerikanske kolleger, sier han til Panorama.
Åsmund Grøver Aukrust påpeker at USA har vært helt sentrale i oppbyggingen av det multilaterale systemet, og at dette har tjent også USA vel.
– Samtidig er ikke dette spesielt overraskende, sett i lys av utviklingen vi har sett under begge Trump-administrasjonene, med endret politikk, finansieringskutt og uttrekk fra ulike multilaterale samarbeidsarenaer, sier Aukrust.
Han fremholder at Norge vil fortsette et aktivt arbeid for multilaterale løsninger på globale utfordringer, og for en verdensorden basert på folkeretten.
– Et hovedspor nå er vårt tverregionale arbeid for FN-reform, for at FN fortsatt skal være relevant og mer effektiv, sier Åsmund Grøver Aukrust.
