Venezuela løslater en rekke politiske fanger 

Venezuelas opposisjonsleder og fredsprisvinner María Corina Machado hyller løslatelsen av politiske fanger i hjemlandet.

– Dette er en viktig dag fordi det viser det som vi alltid har visst: At urettferdighet ikke varer evig, og at sannheten, selv om den kan såre, alltid vinner fram, sier Machado i en lydinnspilling som er publisert i sosiale medier.

Løslatelsene kommer etter at USAs utenriksminister Marco Rubio tidligere denne uken fortalte utenriksministre i G7-landene at USA oppfordret Venezuela om å frigi politiske fanger.

Ifølge lederen i landets nasjonalforsamling, Jorge Rodriguez, ble «et betydelig antall venezuelanere og utenlandske statsborgere» løslatt torsdag.

Rodriguez er broren til landets fungerende president Delcy Rodríguez.

Spanske fanger løslatt

Kunngjøringen kommer fem dager etter USAs angrep på landet, der president Nicolás Maduro og kona Cilia Flores ble tatt til fange og fløyet til USA.

Ifølge Spanias utenriksminister José Manuel Albares er det fem spanske statsborgere blant de løslatte.

Blant dem er den kjente spansk-venezuelanske aktivisten Rocio San Miguel, som har sittet fengslet i Caracas i nesten to år, opplyser advokaten hennes.

San Miguel ble pågrepet i februar 2024, anklaget for å ha medvirket i et angivelig komplott for å drepte Maduro.

Løslatt fra tortur-fengsel 

Blant de første som ble løslatt var også Enrique Márquez, en tidligere presidentkandidat, og Biagio Pilieri, en forretningsmann og tidligere venezuelansk parlamentsmedlem. De to ble holdt fanget i et beryktet interneringsanlegg i Caracas, kjent som El Helicoide.

Videoer lagt ut av journalister på sosiale medier viser Márquez og Pilieri som omfavner folk på gatene utenfor fengselet.

Menneskerettighetsgrupper har rapportert at fangene i El Helicoide ble utsatt for tortur, inkludert juling og elektrisk støt.

Det antas at rundt 50 til 80 politiske fanger ble holdt i fengselet. Kunngjøringen om løslatelser kommer kort tid etter at USAs president Donald Trump uttalte at han hadde «gitt ordre om å stenge fengselet», som hadde blitt et av de mest beryktede symbolene på politisk undertrykkelse i landet.

Politiske fanger

En rekke journalister, advokater og menneskerettsaktivister ble også løslatt torsdag, men antallet er ikke kjent.

– Anse dette som en gest fra regjeringen, som i stor grad søker fred, sa Rodríguez i en kunngjøring som ble lest opp på statlig TV.

– Venezuelanske myndigheter har alltid brukt vilkårlige arrestasjoner og tvunge forsvinninger som forhandlingskort. Løslatelser av de samme kan senere framstilles som en gest overfor det internasjonale samfunnet, sa Amnesty-rådgiver Frank Conde Tangberg til Panorama torsdag.

Regjeringen i Caracas opplyste selv at rundt 2000 mennesker ble pågrepet i uroen etter valget i 2024, som Maduro anklages for å ha stjålet.

Ifølge den venezuelanske organisasjonen Foro Penal, som taler fangers sak, var fortsatt 863 fengslet av «politiske grunner» ved årsskiftet i Venezuela.

Amnesty International har gjengitt tallene fra Foro Penal, mens regimet i Caracas konsekvent har nektet for at landet har politiske fanger.

Rubio ga signaler  

Det var Canadas utenriksminister som i en uttalelse tirsdag denne uka refererte til samtaler mellom Rubio og andre ledere i vestlige land og Japan i G7-gruppen. Under møtet skal USAs utenriksminister Rubio ha betont viktigheten av å løslate politiske fanger og å legge til rette for valg og demokrati i landet.

En av Chavez-regimets pensjonert generaler uttalte også til nyhetsbyrået AFP at han trodde regimet nå ville løslate politiske fanger, som et ledd i flere forsøk på å imøtekomme kritikk.

Før jul løslot det hardt pressede regimet 99 politiske fanger, men de løslatte er samtidig pålagt omfattende restriksjoner fra staten.