Museveni i hardt vær

Den uavhengige rapporten, som i begynnelsen av november ble diskutert i FNs sikkerhetsråd, navngir 29 selskaper i Uganda, Belgia, Rwanda, DR Kongo, Zimbabwe og Sør-Afrika som hevdes å være delaktige i å tappe DR Kongo for naturressurser. I tillegg navngis flere enkeltpersoner, deriblant Ugandas hærsjef James Kazini. Sikkerhetsrådet har blant annet diskutert om det skal innføres økonomiske sanksjoner og reduksjon i bistanden for å tvinge Uganda, Zimbabwe, Rwanda og Burundi til å stanse utplyndringen av Kongos naturressurser og bidra til å gjennomføre den fredsavtalen som ble inngått i den zambiske hovedstaden Lusaka i 1999.

Anarki i nord. Museveni strever også med den 16 år lange krigen mot opprørsbevegelsen Lord's Resistance Army (LRA), under ledelse av Joseph Kony. Kampene er blitt trappet kraftig opp de siste månedene. Med tillatelse fra sudanske myndigheter ødela den ugandiske hæren opprørsbevegelsens baser i Sør-Sudan i mars i år. Som hevn krysset LRA den ugandiske grensen. I flere måneder har de svært voldelige opprørerne begått grove overgrep mot sivile.
Krigen i nordområdene påvirker økonomien i hele Uganda. Nylig kuttet finansdepartementet budsjettene til de øvrige departementene med 23 prosent. Innsparingene skal gå til økt forsvar for å bedre sikkerheten i de nordlige delene av landet.

Ba om unnskyldning. 2. november møttes president Museveni og parlamentet for å diskutere hvordan en kan få til en fredelig løsning på krigen.
- Presidenten var optimistisk og håpet at situasjonen nå går tilbake til det normale. Men våre folk forteller at det fremdeles er dårlig sikkerhet for sivile. Vi mener det derfor er viktig at presidenten får hele sannheten, sier parlamentsmedlem Nobert Mao til Bistandsaktuelt.
Han forteller at Museveni ba om unnskyldning for at han ikke har klart å gi befolkningen i det nordlige Uganda tilstrekkelig beskyttelse.

Krav om forhandlinger. Flere politiske observatører, parlamentsmedlemmer og kirkeledere mener militær makt ikke vil klare å få slutt på borgerkrigen i nord, men at det nå må forhandles om fred.
På møtet med parlamentet i november uttalte president Museveni at han ikke likte tanken om å skulle forhandle med en person som opprørsleder Joseph Kony. Presset for å få igang fredsforhandlinger har likevel ført til at Museveni nylig utnevnte et «fredsteam» som skal bidra til å skape fred i regionen. Som krav for mulige forhandlinger har imidlertid Museveni forlangt at opprørerne trekker seg tilbake mot den sudanske grensen.

Pressesensur. Politiske observatører mener presset rundt krigen i nord har gjort myndighetene i Uganda mindre tolerante for kritikk. 11. oktober ble Ugandas eneste uavhengige avis «The Monitor» stengt i sju dager, etter å ha publisert en artikkel om at ett av regjeringshærens helikoptre var blitt skutt ned av opprørere. Ugandiske militære benekter at dette skal ha skjedd.
Ugandisk sikkerhetspoliti stengte avisen og radiostasjonen, ransaket ansatte, konfiskerte datamaskiner, dokumenter og mobiltelefoner. Artikkelforfatteren Frank Nyakairu satt i fengsel i seks dager før han ble framstilt for retten.

Politisk krise. - Stengningen av «The Monitor» viser at den politiske krisen forårsaket av krigen i nord er dypere enn vi har trodd. Ettersom frykten i befolkningen øker, ønsker myndighetene å kontrollere mediedekningen av krigen for å unngå at folk får inntrykk av at de ikke har kontroll, sier sjefredaktør Obbo til Bistandsaktuelt.
Obbo mener situasjonen i nordområdene viser at det var galt å la en opprørsbevegelse få lov til å befeste seg, før noe ble gjort.
- Kostnadene med å få slått ned opprørerne, bare øker. Krigen ødelegger folks liv, økonomien og inntrykket av at Uganda er et fredelig og stabilt land, sier Obbo.
Tidsskriftet «The Economist» skrev dessuten 17. oktober en artikkel der de spekulerer i at opposisjonskandidaten Kizza Besigye - som tapte presidentvalget i 2001 - forbereder en mulig borgerkrig.