Mye ros og litt ris til dansker

Vår viktigste kritikk er at det er lite systematisering av erfaringene, lite selvevaluering både når det gjelder land og sektorer. Til tross for at dette er en bærebjelke i den danske bistanden, er det lite samordnet med annen bistand. Målet er at menneskerettigheter og demokratiseringsspørsmål skal inngå i all dansk bistand, men det så vi lite av, sier CMIs nye direktør Gunnar M. Sørbø.
Han mener også å ha funnet en del eksempler på «systemeksport», der danske oppfatninger av demokrati blir gjeldende,

Omfattende evaluering. Styrking av demokrati og menneskerettigheter har vært et av dansk bistands prioriterte felt på 90-tallet. CMI har, sammen med andre forskningsinstitusjoner, gått grundig gjennom dansk bistand i denne perioden - i en meget omfattende evaluering. Oppdragsgiver var det danske utenriksdepartementet.
Sørbø trekker fram noen lærdommer av bistanden så langt:
- For det første må man i større grad satse på å bygge institusjoner og å utvikle politisk kultur snarere enn å satse på enkeltbegivenheter. Hittil har man lagt stor vekt på valg, og det har fått en betydning det neppe bør ha. Man burde prioritere forsoning, lokaldemokrati og å bygge opp demokrati på grasrota - og så kunne de nasjonale valg avholdes. Valg skal konsolidere demokratiet i et samfunn, sier Sørbø.

Må vise tålmodighet. Ifølge forskningsdirektørenan understreker samtidig viktigheten av at bistandsgiverne må vise tålmodighet. Det tar lang tid å bygge demokrati.
- Arbeid innenfor dette feltet er ofte tidkrevende, og det går opp og ned. Ved økt innsats må man kanskje forvente en forverring en periode. Rapporteringen blir bedre og dermed de offisielle tallene verre, men regimet kan også reagere med undertrykkelse, sier Sørbø.
Han understreker samtidig at man ikke kan tvinge demokrati på et folk.
- Det er marginalt i hvor stor grad demokratiet kan fremmes av bistand. Demokratiet fremmet av lokale demokrater. Det må være folk selv som driver dette - innfødte demokrater, sier Sørbø.