– Nå er vi på rett vei

Salam Fayyad ser overraskende velopplagt ut der han med et bredt smil om munnen og et humoristisk glimt i øynene kommer seilende inn til frokostmøte med Bistandsaktuelt, tre dager etter at han ble tvunget til å trekke seg som finansminister. Den 11. september nektet det palestinske parlamentet, PLC, å godta Arafats nye regjering (se Bistandsaktuelt nr 7/2002, red.anm.).
Det plager ikke den avgåtte finansministeren det aller minste. Tvert imot, han er nærmest lykkelig over situasjonen.
- Det som skjedde (i PLC, journ.anm) var en manifestasjon av demokratiet. Det var en konstruktiv prosess, som vil bidra til å legge fundamentet for et solid og voksende demokratisk system i Palestina. Det beviser at vi er på vei mot et åpent system. Jeg mer enn aksepterer PLCs vedtak, jeg hilser det velkomment! smiler Salam Fayyad.
- Vedtaket er helt i tråd med min visjon for staten Palestina, nemlig en fullt ut åpen og liberal stat, der den politiske prosessen er sterk og deltakende. Og nå skjer det!
- Så du er ikke lei deg over å ha mistet jobben?
- Vel, jeg regner med at jeg kommer til å fortsette som finansminister også i den nye regjeringen som skal utnevnes, sier Fayyad.

Styring på pengene. Nettopp åpenhet er en av kjepphestene til den tidligere økonomen i Det internasjonale pengefondet (IMF). 50-årige Salam Fayyad er opprinnelig fra Tulkarem nord på Vestbredden, og ble utdannet i forretningsadministrasjon i Jordan før han fortsatte med en doktorgrad i økonomi i USA. Fra 1987 til 1995 jobbet han i IMFs hovedkvarter i Washington, før han ble utnevnt til Pengefondets representant for Det palestinske området. Via et lite mellomspill som leder for Arab Bank, ble han i juni i år håndplukket av Yasser Arafat til å bekle stillingen som finansminister.
Det blir av mange ansett som et smart trekk for å gjenreise respekten og tilliten til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Fayyad legger nemlig ikke skjul på at hans ambisjon er å skape et system basert på åpenhet, kontroll og innsyn.
- Dette er jeg fast bestemt på å gjennomføre. Folket fortjener et godt og renhårig lederskap, som kan holdes ansvarlig. Når det gjelder styresett, var vi definitivt ikke i en lykkelig situasjon tidligere. Vi må erkjenne at svært mye kunne vært gjort bedre, sier Fayyad åpenhjertig.

Reformer. I løpet av sine knappe tre måneder i sjefsstolen i finansdepartementet har han da også nærmest revolusjonert den palestinske finansforvaltningen, ut i fra en reformplan på 10 punkter som skulle ta 100 dager. Han fikk bare 90, men fikk likevel gjort det viktigste:
- Vår største bedrift er at vi har greid å samle alle inntektene til de palestinske selvstyremyndighetene (PA) på én konto. Det gir en kontroll med inntekter og utgifter som vi ikke har hatt tidligere, fremholder Fayyad.
Foruten å bedre finansforvaltningen skal reformene blant annet styrke en bedre maktfordeling, bygge opp rettssystemet og få nye valglover på plass. Reformprosessen er i dag ansett som essensiell for utviklingen mot en palestinsk stat, og blir støttet aktivt av giverne, deriblant Norge. Men det har ikke alltid vært slik, fremholder Fayyad.
- Det har vært for mye fokus på de internasjonale aspektene, ikke på folkets virkelige behov. Vi må snu dette, og sørge for å få et bedre styresett som ivaretar disse behovene. Det vil igjen øke vår anseelse både nasjonal og internasjonalt. Og, noe som er svært viktig, det å få resultater på bakken vil gi grunnlag for optimisme, for nytt håp, sier Fayyad.

Israel sitter på pengene. - Men vår tøffeste utfordring nå er hvordan vi skal kunne få disse resultatene. Vi må skaffe penger til lønninger, og til drift av offentlige oppgaver. Men hver måned har vi et underskudd på mellom 20 og 30 millioner dollar (ca. 160 til 240 mill.kr), sier finansministeren.
Underskuddet skyldes blant annet at Israel i over to år har holdt tilbake skatteinntektene fra den palestinske befolkningen i Øst-Jerusalem, inntekter som etter avtalen tilfaller PA. I dag beløper dette seg til om lag 700 millioner dollar - eller langt over fem milliarder kroner. Hver måned øker beløpet med rundt 240 millioner kroner.
Israel har gått med på å betale tilbake 360 millioner kroner av gjelda, og har allerede betalt to tredeler av summen. Fayyad selv spilte en sentral rolle i å få denne avtalen på plass.
- I dagens situasjon er dette viktig rent politisk. Det er et skritt fremover. Men det er langt fra nok, mener Fayyad.
- Vi vil to ting: Vi vil komme tilbake til en betalingsordning på månedlig basis, slik det er nedfelt i avtalen. Uten en slik ordning blir det umulig å lage et statsbudsjett for neste år. For det andre vil vi ha alle de pengene som Israel skylder oss. Dette er våre penger, sier finansministeren harmdirrende.
Pengene skal brukes til å nedbetale gjeld som PA skylder privat sektor i Palestina. Uten at denne gjelden blir betalt, vil det private næringslivet stå overfor en økonomisk katastrofe.
- Skal vi måtte gå til giverne og be om mer lån når Israel sitter på våre penger? spør Fayyad.

Ingen løfter. - Flere mener at økonomien er på vei mot en kollaps. Hvordan ser du på situasjonen?
- Økonomien er mer enn halvert per innbygger. Hva betyr dette for den gjennomsnittlige palestiner? Det betyr at de som såvidt greide seg tidligere, nå må klare seg med halvparten. Det betyr et tap av håp, sier Fayyad, og understreker setningen:
- Ikke noe håp. Fordi vi ikke kan gi noen løfter om at situasjonen vil bedre seg. Dette er en fryktelig situasjon. Forholdene som mange lever under nå er helt forferdelige. De er umenneskelige.