Når sjøen tørker inn

Hadde det enda vært så enkelt! Demonstranten har vel også kommet seg til Bali på et eller annet «utslippsvis», hvis han ikke har padlet? Dette enkle eksempelet viser hvordan vi alle sitter i klimatrusselens klister.

Det viktigste på Bali er å komme fram til en plan for forhandlingene som forhåpentligvis vil føre til en ny bindende og ambisiøs avtale - undertegnet av alle land - på FNs store klimamøte i København i 2009. Det blir sagt at arbeidet med en slik post-Kyotoavtale er den største utfordringen for internasjonalt diplomati noensinne.

Forståelsen av klimatrusselens viktighet bør i hvert fall være tilstede. Klimapanelets rapporter er tydelige i sine konklusjoner, og det går nesten ikke en dag uten at nye advarsler løper inn fra nyhetsbyråene: Grønlandsisen smelter fortere enn noen ante, golfstrømmen påvirkes og i Australia gråter farmere over knusktørre åkrer.

I denne utgaven av Bistandsaktuelt tar vi opp situasjonen rundt Victoriasjøen i Øst-Afrika. Der faller vannstanden, fisket svikter og levekårene rundt sjøen endrer seg. Fortsetter klimaendringene kan Afrikas majestetiske innsjø være tørket ut om 100 år. Det er ufattelig mye som står på spill, ikke bare utkommet for de 55 000 menneskene som henter sitt levebrød fra sjøen, men også vilkårene for dyr, planter og natur som omkranser den. Det er tankevekkende at lokalbefolkningen rapporterer om dramatiske endringer i livsmønster og væremåte som følge av tørken.

Når utfordringene kloden står overfor er så enorme, er det viktig å holde tunga rett i munnen og erkjenne menneskets bidrag til klimaendringene og ikke fremme vikarierende politiske agendaer. Klimaendringene er en trussel, men den økende bevisstheten og samfunnsengasjementet de har ført til, er en mulighet. Etter mange år med et fragmentert engasjement, kan klima bli den store saken som får alle til «våkne» og se at vi er i samme båt.