Nektet vielse på grunn av hiv

Pastoren i menigheten deres «Abundant life Church» hadde proklamert at han ikke ville vie par som ikke hadde hiv-testet seg. Paret ble derfor testet, og dermed braket det hele løs: Det viste seg at Margaret var hiv-positiv.
De to elsket hverandre, hadde vært trofaste mot hverandre, og nektet å tro på testresultatet. Margaret gikk til en annen klinikk for å bli testet. Men resultatet var det samme: hun var hiv-positiv.

Testresultatet ble klart dagen før bryllupet, og Benard ringte pastor Job Nyanzera fra sykehuset og fortalte om hiv-testen. Paret og deres foreldre ble innkalt til pastoren samme ettermiddag. Margaret fortalte pastoren at hun var blitt voldtatt av broren til huseieren da hun var hushjelp noen år tidligere. Det var eneste gangen hun hadde hatt mulighet til å bli smittet, og hun hadde sluttet i husposten som følge av voldtekten.
Men Margaret var ikke ressurssterk nok til å gå til politi og rettsvesen med overgrepet. Hun ville bare glemme det hele. Og hun fant fred i den frelsen som ble forkynt i Job Nyanzeras «Abundant life Church».
Paret ble helt knust da Nyanzera holdt fast ved prinsippet sitt om ikke å vie hiv-positive.
- Jeg var helt ferdig. Men jeg visste at hvis Gud stod bak forholdet vårt, så ville det ikke gå galt, sier Margaret.
- Jeg forstår ikke hvilken lov vi har forbrutt oss mot, sukker Benard.
- Det er Gud som gir menn deres koner. Han har gitt meg Margaret, og med henne er en drøm gått i oppfyllelse for meg. Da akter ikke jeg å skuffe Gud ved å bryte forholdet, sier han.
Men presten sto på sitt. Det var for sent å få gitt beskjed til alle bryllupsgjestene, så de møtte opp neste dag, yre og feststemte. Forvirringen, sjokket og skuffelsen ble stor for de festkledde gjestene. Ryktene spredte seg raskt, og Margaret og Benard kunne knapt vise seg ute uten å bli pekt på og snakket om.

De to stod overfor et vanskelig valg: Kjærligheten mellom dem var de ikke i tvil om. Men var det likevel riktig for en frisk mann å gifte seg med en kvinne som ifølge statistikken ville gi ham og deres mulige barn en dødelig sykdom?
- Det var ikke lett, og vi brukte et halvt år på beslutningen om å flytte sammen og bygge et felles hjem, forteller Benard.
Selv finner han trøst i ordene fra vielsesritualet om å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller dem. Men det ble for tøft for Bernard og Margaret å bli i landsbyen og i menigheten der begge opprinnelig hadde funnet frelsen. De flyttet, og har funnet seg en ny menighet der de føler seg velkomne.
Nå er Margaret og Benard overbevist om at bønn og velsignelser allerede har helbredet Margaret. Det har de ingen planer om å få vitenskapelig bevist, for det ville være å vise mistillit til den allmektige og helbredende Gud de bekjenner seg til.
De har heller ikke tenkt å prøve å gifte seg igjen.
- Vi flyttet sammen i tro og tillit til Gud. Ekteskapet er en verdslig oppfinnelse, og Gud har gitt oss hverandre. Han har allerede velsignet ekteskapet vårt, og nå håper vi at Margaret med tiden vil bli mor, sier Benard, og tilføyer:
- Kristne burde ha mer tro på at Gud kan helbrede - også dødelige sykdommer som kreft og aids.