Ni land har startet HIPC-kur
I 1996 lanserte IMF og Verdensbanken HIPC-initiativet – en mekanisme for å bidra til gjeldslette for verdens fattigste land. Siden den gang har ni land startet på HIPC-prosessen, og vil som følge av dette få gjeldsreduksjoner varierende mellom 6 og 72 prosent.
Grunnleggende i HIPC er at ethvert fattig land må inngå en bindende avtale med alle sine offentlige kreditorer. I praksis vil det si med Paris-klubben og med IMF/Verdensbanken. En viktig del av avtalen er at landet skal føre en «sunn» økonomisk politikk. Den skal være basert på de krav IMF og Verdensbanken til enhver tid stiller. Til å begynne med var det lagt mest vekt på valutastabilisering og strukturtilpasninger. Seinere har det også kommet krav om strategier for å redusere fattigdom.
Må ha eksportinntekter. Som gjenytelse får de forgjeldede utviklingslandene reduksjon i gjeld. Reduksjonen omfatter både løpende innbetalinger, betjening av renter og avdrag, så vel som en nedskriving av selve gjeldsbeholdning - bilateral og multilateral.
Omfanget av lettelser varierer fra land til land. Viktigst er hva kreditorene mener landet kan klare å betale. Vanligvis formuleres dette som at «målet er å redusere gjeldsbelastning til et nivå som landet kan klare å håndtere». Særlig er forholdet mellom - nåværende verdi av samlet gjeld og mulige/forventede eksportinntekter - avgjørende for å bestemme hva som defineres som et håndterbart nivå.
Mildere med HIPC-II. Opprinnelig ble nedre grense for forholdet gjeld/ eksportinntekter satt til 250 prosent. Bare 29 land kunne da kvalifisere seg, og derfor ble grensen redusert til 150 prosent. Som følge av dette ble 36 land kvalifiserbare. Omleggingen er blitt kalt for HIPC-II. Den ble offentliggjort under G-8 møtet i Köln sommeren 1999. På det mer generelle planet har kreditorene identifisert 41 fattige land som har store og alvorlige gjeldsproblemer
40 prosent for Uganda. De konkrete gjeldsreduksjoner begynner først å løpe, når avtalen er forhandlet ferdig og den trer i kraft. Dette kalles for «decision point» - startpunktet. Uganda var det først landet som kom hit - i september 1997. Perioden for gjennomføring av «HIPC-kuren», det vil si fram til det som kalles «completion point», ble for Uganda satt til 12 måneder. Seinere, under HIPC-II, fikk Uganda en tilleggsavtale. Denne varte var fra februar til mai i år. Verdensbanken har kalkulert at Uganda samlet har oppnådd en gjeldslette på 40 prosent ved å gjennomføre de to HIPC-avtalene. Landets totale gjeldsbeholdning er skrevet ned fra 3,9 til 1,9 milliarder dollar.
Rekord for Mosambik. Mosambik hadde HIPC-I fra april 1998 til juni 1999. HIPC-II er avtalt fra april i år. Igjen er ikke avslutning tidfestet. Landet ligger an til 72 prosent gjeldslette, som i så fall vil være rekord. For Mosambiks fortløpende gjeldsbetjening er det kalkulert en lette på 60 prosent. Det betyr at det årlige beløpet til renter og avdrag, vil bli reduseres fra et gjennomsnitt på 112 til 45 millioner dollar.
15 milliarder så langt. Under G-8 møtet i 1999 lovet også verdens ledere, med Bill Clinton og Tony Blair i spissen, at gjeldsreduksjoner tilsvarende en verdi på 100 milliarder dollar skulle være oppnådd ved utgangen av 2005. Så langt er resultatet at det er iverksatt 15 avtaler til en samlet verdi av 15 milliarder dollar. Verdensbanken regner med at dette tallet fordobles, når forhandlingene avsluttes for samtlige land nevnt ovenfor. Til sammenligning betaler fattige land hvert år 22 milliarder dollar i renter og avdrag på sine lån til land i nord, ifølge Jubilee 2000.
