Privat kapital til utvikling øker, men de fattigste landene får minst

Innen 2030 må verden gjøre store investeringer i fornybar energi, helse, transport, rent vann og mange andre samfunnsområder for å nå FNs bærekraftsmål. Ikke minst er det store behov i utviklingsland. Offentlig bistand kan spille en rolle gjennom å finansiere virkemidler som bidrar til å utløse disse investeringene.

Vindkraftverket Lake Turkana Wind Power i Kenya er et eksempel på hvordan bistandspenger kan brukes til å mobilisere privat kapital. Vindturbinene i det øde landskapet ved Turkana-sjøen har siden i fjor høst sendt rimelig vindkraft inn i det kenyanske strømnettet. Anlegget skal dekke 15 prosent av landets behov for kraft.

Investeringen på mer enn fem milliarder kroner er gjort mulig ved at Norfund og andre utviklingsaktører har skutt inn kapital, gitt garantier og dratt med seg private investorer.

Nye tall fra OECD sier at mengden privat kapital som er mobilisert takket være ulike utviklingsfinansielle virkemidler har økt fra 15,3 milliarder dollar i 2012 til 33,9 milliarder dollar i 2017. Tall for 2018 foreligger foreløpig ikke. Se også tidligere rapport her.

USA er viktigste enkeltland når det gjelder å mobilisere privat kapital til utviklingsformål, med Norge på en åttendeplass blant OECD-landene. Multinasjonale organisasjoner som Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken spiller en viktig rolle og står for 65 prosent av pengestrømmene.

Norad-sjefen: privat finans i startgropa

Norad-direktør Jon Lomøy mener at tallene viser at en positiv utvikling er i gang. Han sier at det er helt nødvendig å mobilisere privat kapital, og at det ikke finnes noe alternativ om de store utfordringene skal løses.

- Dette har startet på et relativt lavt nivå, men nå er vi på et nivå som monner. Det begynner å bli et viktig supplement i utviklingsfinansieringen, sier Lomøy til Bistandsaktuelt.

Det er imidlertid langt fram. På det internasjonalt toppmøtet om finansering av utvikling i Addis Abeba i 2015 snakket man om at pengestrømmene skulle øke kraftig og nå «trillions» av dollar. Det vil si tusen milliarder dollar eller mer. Så langt har verden kun mobilisert en brøkdel av dette.

Det er dessuten lite oppløftende at 90 prosent av de private investeringene som er mobilisert går til mellominntektsland. Kun 8 prosent går til MUL-land (minst utviklede land) og 2 prosent til andre lavinntektsland.

­ - Det er en sentral utfordring å se hvordan man kan pushe en større del av disse investeringene til land som er lavere ned på inntektsstigen, sier Lomøy.

Tidligere har mellominntektslandet Tyrkia vært den desidert største mottageren. Fattige land som Malawi, Niger eller Nepal har ikke sett de store pengene. Norge er imidlertid blant de flinkeste i klassen, ved at Norfund-investeringer i stor grad har bidratt til å mobilisere privat kapital til MUL-land.

Globalt utløser garantier flest private penger

Det er et stort spenn i virkemidlene ulike OECD-land benytter seg av. Norges viktigste virkemiddel er investeringer i aksjer og egenkapital gjennom Norfund. USA bruker i stort monn garantier for private investeringer. Også Sverige bruker i stor utstrekning garantier.

Frankrike og Tyskland har kreditt som et hovedvirkemiddel. Nederland bruker lån.

Globalt er garantier det viktigste virkemidlet, og står for 42 prosent av kapitalen som er mobilisert over perioden 2012-2017, følge tallene fra OECD. Lån står for 18 prosent, ulike former for kreditt 17 prosent og direkte investeringer 14 prosent.

I Norge har det vært foreslått økt brukt av garantier som virkemidler for utbygging av fornybar energi i utviklingsland. I Granavolden-plattformen heter det at Solberg-regjeringen vil vurdere å etablere en slik garantiordning.

Ulike virkemidler i ulike land

Cécile Sangaré, analytiker i OECDs utviklingskomite DAC med utviklingsfinans som arbeidsområde, sier at det først og fremst er historiske forhold som forklarer ulikheten i virkemidler mellom ulike land.

- Noen institusjoner har for eksempel blitt opprettet for å gi garantier. Dette er det de kan, og her ligger deres ekspertise. Så det er rett og slett basert på deres historiske portefølje, sier Sangaré.

Hun sier at det er et håp at institusjonene med tiden vil bli mer fleksible og ta i bruk nye virkemidler. Målet må være å finne de virkemidlene til enhver tid passer best.

Tre firedeler av investeringene som er mobilisert gjennom utviklingsfinansielle virkemidler går til de tre sektorene finans, energi og industri/gruvedrift/bygg og anlegg.

41 prosent av de private pengestrømmene har gått til Afrika, 36 prosent til Asia og 32 prosent til Europa i løpet av perioden 2012-2017. Norge har i følge OECD-tallene bidratt til å mobilisere omlag 900 millioner milliarder dollar i samme periode.

- Trenger mer katalystisk bistand

- Verdensbanken ligger i tet med å bruke våre bistandsmidler på en slik måte at disse utløser mest mulig private investeringer, for en lavest mulig pris. Jeg mener vi trenger mye mer av slik katalytisk bistand, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Bistandsaktuelt. Han deltar denne uken på Verdensbankens vårmøte i Washington.

Ulstein understreker at jobbskaping og næringsutvikling er blant hovedprioriteringene i regjeringens utviklingspolitikk.

- De neste ti årene må det skapes 28 millioner nye jobber i året i Afrika sør for Sahara. De aller fleste av disse jobbene må skapes i privat sektor. Økonomisk utvikling og tilgang arbeidsplasser er spesielt viktig i sårbare stater, hvor arbeidsledighet ofte er en av driverne til konflikt, sier han.

Verdensbanken er, med sin kapital, ekspertise og erfaring, en drivkraft for internasjonalt samarbeid og har dermed en nøkkelrolle i kampen mot fattigdom og for bærekraftig utvikling, mener utviklingsministeren.

Likevel innrømmer han at det i Washington denne uken er tydelig at mange - både mottakerland, givere og ansatte - føler en viss usikkerhet etter at David Malpass er utpekt som ny sjef for banken.

- Jeg er glad for at Malpass så langt har uttrykt at han vil overholde inngåtte avtaler og videreføre innsatsen mot klimaendringene, på viktige områder som helse, utdanning, likestilling. Det er også lovende at han øke innsatsen i de aller fattigste landene, sier Ulstein.