Norge beklager ingenting

Johansen forklarer at Etiopia har holdt frem for norske myndigheter at Norge gjennom sitt freds- og forsoningsarbeid på Afrikas Horn har undergravet Etiopias sikkerhetsinteresser, særlig gjennom forholdet til Eritrea og engasjementet i Sudan.

Irritasjon. - Den utløsende årsaken var en irritasjon fordi vi hadde holdt av et rom på vegne av grensekommisjonen for at de skulle ha et møte der. Dette så Etiopia som en internasjonalisering av konflikten, og som en utidig innblanding.
- Har Norges reaksjon på at Etiopia gikk inn i Somalia vært nevnt?
- Det har ikke vært nevnt i første omgang, men kommet inn som et element senere.
- Hvordan ser dere på hendelsen?
- Vi finner Etiopias beskyldninger helt urimelige og var meget overrasket da utspillet kom. Vi har gitt grundig tilbakemelding til etiopiske myndigheter, og vi har vært tydelige på at vi har holdt tett kontakt med dem i alt vi har gjort. Den kontakten vi har hatt med Eritrea burde ikke være noen overraskelse for Etiopia.

Ingen selvkritikk. - Norge tar ikke selvkritikk?
- Nei. Vi har sagt til Etiopia at vi beklager at vi holdt av møterommet i FN-bygget. Hadde vi visst at dette var så viktig for dem, hadde vi naturligvis ikke gjort det. Men man ber ikke seks diplomater om å reise på bakgrunn av uenigheter omkring leie av et rom. Når det gjelder de andre sakene, har vi vært veldig klare på at vi mener at vi ikke har noenting å beklage. Vi har vært åpne hele veien, både når det gjelder konflikten mellom Etiopia og Eritrea, i det vi har gjort der ved å støtte opp om grensekommisjonens innstilling, det vi har gjort i Sudan og likeså i Somalia.
- Etiopia begrunner utspillet med at Norge er en sikkerhetstrussel?
- Vi har sterkt avvist at vi er det. Vår aktivitet har til hensikt å bidra til fred og stabilitet, og vi har ikke noen interesser som går i noen annen retning. Derfor har vi vært helt åpne overfor etiopiske myndigheter om alt vi har foretatt oss.

«Ikke tett kontakt». - Etiopia mener at Norge har kontakt med det Etiopia kaller terrorgrupper?
- Det vil alltid være diskusjon om hva en terrorgruppe er. Noen kaller de som jobber mot en selv for terrorgrupper. Det er riktig at vi har hatt kontakt med for eksempel OLF, men jeg vet ikke om det er slike kontakter man sikter til. Personlig har jeg ingen tett kontakt med dem. Jeg har mest kontakt med statlige aktører, og i Eritrea har jeg kontakt på statsnivå, hvilket er åpent for Etiopia.
- Hva med Norges kontakt med Islamic Courts Union (ICU)?
- I forbindelse med at jeg sitter og leder kontaktguppen for Somalia sammen med amerikanerne, hadde vi i likhet med andre aktører kontakt med ICU. Kontaktgruppens hovedformål før Etiopia gikk inn, var å støtte en forsoningsprosess mellom overgangsregjeringen (TFG) og ICU. Jeg har også truffet representanter for ICU når jeg var i Asmara, men vi har ikke noen nær kontakt med dem. Som gruppe er ICU løst sammensatt, men det er viktige personer som tilhørte denne gruppen som nå også ønsker å bli trukket inn i forsoningsprosessen som foregår i Somalia.
- Har man gjort dette i dialog med Etiopia? Dette har jo med den regionale situasjonen å gjøre, som Etiopia kritiserer Norge for å ha påvirket negativt?
- Nei vi har ikke hatt dialog med Etiopia om dette. Dette er jo i Somalia, og overgangsregjeringen i Somalia har visst om dette.

Overraskelse. - Det har også vært antydet at USA har med dette å gjøre, for eksempel at Etiopia ikke kunne gjøre dette uten at USA var orientert?
- Min motpart i Washington uttrykte stor overraskelse over det Etiopia hadde gjort. Nå var USA opptatt av hva de kunne gjøre, og hun har allerede tatt det opp med Etiopia.
- Noen vil si at norske diplomater ikke forstår konteksten man jobber i, og at dette er noe av grunnen til Etiopias reaksjon?
- Ja, jeg hørte at noen sa det! Vi kan helt sikkert alltid bli bedre til å skjønne den lokale konteksten, men jeg tror ikke det er dette det dreier seg om her, og Etiopia har heller ikke sagt det på den måten. Jeg tror nok at det er hva vi har ment og gjort, mer enn måten vi har gjort det på, som har forårsaket dette.
- Har Norge vært krassere enn andre land?
- Ja, det har vi. Særlig når det gjelder støtte til grensekommisjonens kjennelse fra april 2002. Begge land forpliktet seg til at beslutningen til denne kommisjonen skulle være gjeldende, og så har allikevel ikke Etiopia akseptert grensekommisjonens kjennelse fullt ut. Det har vi påpekt tydelig overfor Etiopia.

Fortsatt aktive. - Vil du si deg enig i at dette er et tilbakeslag for norsk diplomati i regionen?
- Det er klart at dette er en situasjon vi skulle ønske ikke hadde oppstått. Derfor håper vi at saken vil legge seg og at vi på sikt kan gjenetablere sterkere forbindelse med Etiopia. Vi beklager at dette har oppstått, men vi vil fortsette å være aktive i Sudan og med fredsavtalen sør og nord, og også i Somalia.
- Hva skjer nå?
- Alt tyder på at utenriksministrene møtes i New York under FNs generalforsamling i oktober. Så får vi se hvor lang tid det tar å gjenetablere et arbeidsforhold. Skal man spille en rolle på noen måte, må man ha tillit hos partene, og det er klart at det som nå har skjedd, viser at vi mangler Etiopias tillit. Men måten å gjøre det på er ikke at den ene parten skal si «Ja, vi har tatt feil». Det er ikke en relasjon mellom to stater. Nå ønsker vi dialog med Etiopia. Etiopia er et stort og viktig land, og regjeringen der har gjort mye positivt. Den økonomiske fremgangen har vært betydelig, og innenfor utdanning og helse har det skjedd mye positivt. Det er viktig for oss å påpeke. Vi er slett ikke ensidig kritiske til Etiopia.