Norge fordømmer volden i Sudan: – Grotesk

– Vi fordømmer denne volden på det sterkeste. Det er vanskelig å kalle dette for noe annet enn grotesk, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.

Mandag advarte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om at de siste dagenes rapporter fra El-Fasher om massedrap, voldtekter og bortføringer kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.

– Det er veldig alvorlig når ICC går ut på denne måten, sier Kravik.

Inntok El Fasher

Mens verdens blikk har vært vendt mot Gaza og Ukraina, har borgerkrigen i Sudan gått taktfast fra vondt til verre.

Siden 2023 har den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF) kjempet mot den sudanske regjeringshæren.

Etter 18 måneders beleiring inntok RSF El-Fasher, hovedstaden i Nord-Darfur, i forrige uke. Med det fikk de kontroll over alle de viktige byene i den enorme Darfur-regionen vest i Sudan.

Etterforskere fra ICC er nå i ferd med å samle inn bevismateriale på mulige krigsforbrytelser. Samtidig har minst 70 000 mennesker flyktet fra byen med rundt en kvart million innbyggere. Mange har blitt drept, forteller overlevende til Reuters.

Fra Janjaweed til RSF

RSF er en videreføring av den beryktede Janjaweed-militsen som herjet i Darfur mellom 2003 og 2020.

Janjaweed – «djevelen på hesteryggen» – besto først og fremst av arabiske krigere som brutalt angrep landsbyene til afrikanske stammefolk i Darfur.

Dagens konflikt er på mange måter en gjentakelse og går langs de samme etniske skillelinjene, ifølge Kravik.

– Det gjør det spesielt alvorlig. Vi har sagt «aldri mer» når det gjelder slike forbrytelser, men nå ser det ut til at vi står overfor dette igjen, sier han.

RSF avviser at de har drept sivile. Men til forskjell fra tidligere dokumenteres overgrepene i dag i sosiale medier. Videoene forteller en annen historie.

– Vi får rapporter «in real time» om hva som skjer. Det gir det internasjonale samfunnet et ekstra ansvar for å gripe inn, sier Kravik.

Jobber mot våpenhvile

En amerikansk utsending opplyser til nyhetsbyrået AP at de nå jobber med partene i konflikten om å få på plass en humanitær våpenhvile.

Norge har en lang historie når det gjelder fredsarbeid i Sudan og bidro blant annet til at Sør-Sudan ble et eget land i 2011, sammen med USA og Storbritannia.

Denne troikaen lever fortsatt, opplyser Kravik.

– Vi har hatt en veldig aktiv kontaktlinje med partene i denne konflikten og bruker det vi kan av virkemidler for å legge press på partene, den sudanske hæren (SAF) og RSF, for å prøve å få en våpenhvile på plass, sier han.

En annen utfordring er å sikre tilgang for humanitære organisasjoner. Før helgen trappet regjeringen opp den humanitære støtten til Sudan med 45 millioner kroner.

– Et av problemene er at humanitære aktører ikke får adgang. I enkelte tilfeller er det mye som tyder på at de er blitt direkte angrepet. Og det er jo ekstra alvorlig, sier Kravik.

Sultkatastrofe truer

I tillegg vakler Sudan nå på randen av en enorm sultkatastrofe.

21 millioner mennesker, nesten halvparten av Sudans befolkning, lider allerede av alvorlig matmangel, mens seks millioner allerede kan være rammet av hungersnød.

Mandag ble det erklært hungersnød i den beleirede byen Kadugli i Sør-Kordofan, sørøst for Darfur, ifølge Integrated Food Security Phase Classification (IPC).

Dermed er det erklært sult i minst seks områder i Sudan, fem av dem i Darfur, skriver nyhetsbyrået DPA. I tillegg står ytterligere 20 områder i Darfur og Kordofan i fare for å bli rammet, ifølge IPC.

– Mye tyder på at vi nå ser konturene av en enorm sultkatastrofe, sier Kravik.

I 1984–85 ble Sudan rammet av en sultkatastrofe som krevde rundt en kvart million menneskeliv.