– Norge må ikke være blyg i Sikkerhetsrådet, sier eks-FN-ambassadør
STOCKHOLM (b-a): – Man skal ikke være blyg. Man skal ta initiativer, man skal bygge opp og pleie sine kontakter, og man skal være godt innsatt i sakene. Det er de råd jeg kan gi til Norge, sier Hans Dahlgren, tidligere Sveriges representant i FNs Sikkerhetsråd.
Fra 1 januar 2001 blir Norge et av de femten medlemmene i FNs Sikkerhetsråd. Medlemskapet vil vare i to år.
Sverige hadde tilsvarende posisjon i 1997-98, og satset også - liksom Norge -- mye i både tid og penger for å oppnå medlemsskapet.
- Jeg er ikke på noen måter i tvil om at det for Sveriges del var verdt å satse som vi gjorde. På denne måten fikk vi en helt unik mulighet til å påvirke det FN-organet som har ansvaret for de viktigste spørsmålene, for fred og sikkerhet, sier Dahlgren som i dag er statssekretær i Utenriksdepartementet.
Et sted for handling. - Det er dessuten i Sikkerhetsrådet man kan gjøre mye, utenfor kan man bare si mye. Det er her man får den beste informasjonen. Man kan resonnere, skrive resolusjoner og gi uttalelser. I vår tid var Balkan, Baltikum, Afrika, Midtøsten og kjernevåpen, særlig i forhold til India og Pakistan på dagsorden, fortsetter han.
Dahlgren framhever at Sverige i starten gjorde de samme erfaringene som andre ikke-permanente medlemmer av Sikkerhetsrådet. - Arbeidet var veldig dominert av de faste medlemmene, av deres arbeidstempo og hva slags spørsmål de ønsket å ta opp. Vi fant raskt ut at det kunne være bra og nødvendig å bryte med dette, særlig gjennom å skape allianser med de andre ikke-faste medlemmene, sier han.
Alliert med Japan. Han viser til at det var Sverige som sammen med Japan drev gjennom resolusjonen mot prøvesprengningene til India og Pakistan. Det ble en resolusjon som både fordømte og forpliktet i forhold til å arbeide for å kvitte seg med atomvåpen. Også de fem andre atomvåpenmaktene forpliktet seg til dette.
Den tidligere FN-ambassadøren sier også at Sverige har inntatt standpunktet at antallet medlemmer i Sikkerhetsrådet må økes og at vetoretten må begrenses. - Erfaringene fra Irak og Kosovo peker klart i den retningen. Helst bør det nok være 24-25 medlemmer i Rådet, og særlig den tredje verden må få en bedre representasjon, sier han.
Vil du vite mer om Sveriges erfaringer fra arbeidet i Sikkerhetsrådet? Se publikasjonen: «Sverige i Förenta Nationernas säkerhetsråd 1997-1998» (184 s.) utgitt av Det svenske Utenriksdepartementet i 1999.
