Strøm av korrupsjonstips til UD
172 saker, hvorav over 100 nye bare det siste året. Det er status fra vareopptellingen Utenriksdepartementets korrupsjonseksperter foretok ved årsskiftet. Et klart flertall av sakene dreier seg om prosjekter som har vært finansiert over bistandsbudsjettet.
Hvor vondt det lukter av de enkelte varene på korrupsjonstips-lageret vil ekspertene ikke uttale seg om, men økningen i antallet varslinger i forhold til året før er tydelig. Per 1. januar 2009 var 71 saker registrert hos Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet. Ett år senere var tallet nådd opp i hele 172 saker.
Utviklingsminister Erik Solheim mener likevel ikke at økningen skyldes at norsk bistand er stadig mer utsatt for korrupsjon.
– Jeg tror dette utelukkende skyldes at systemet begynner å virke. Det er som når myndighetene i et land tar kampen mot korrupsjon mer på alvor. Mer oppmerksomhet rundt temaet bidrar til mer bevissthet og at flere våger å varsle om sine mistanker, sier Solheim.
Gode nok rutiner?
Utviklingsministeren var selv en av arkitektene bak opprettelsen av Sentral kontrollenhet i desember 2007. Kontrolldirektør Eirik Glenne understreker at registrering av en sak eller stans i pengeoverføringer ikke i selv innebærer at det har forekommet svindel.
– Derimot kan det være grunn til å spørre seg om økonomirutinene er gode nok til å forhindre at svindel forekommer, sier han.
Tips fra ulike hold.
Glenne og hans tre medarbeidere har som oppgave å sørge for at kontrollrutinene i UD er gode nok. De følger opp alle mistanker og anklager om mislighold av pengene som UD og Norad forvalter, både mistanker som fanges opp av de to statsetatenes egne systemer og tips som kommer utenfra.
Ukjent omfang.
Utenriksdepartementets kontrolldirektør vil ikke anslå hvor mye penger som kan være misbrukt i sakene hvor det fortsatt foreligger mistanke om bistandssvindel. Han understreker at mange av sakene fortsatt er under behandling og at det generelt i slike saker er svært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mye penger som er brukt.
Ifølge Glenne skyldes dette blant annet at Norge i en del tilfeller er en av flere givere, noe som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye av «de norske pengene» som eventuelt er misligholdt. Ofte kommer det også tips som er generelle, tips hvor varsleren ikke vet hvor mye penger som kan være brukt på feil måte.
Åtte anmeldt. – Det ligger i disse sakenes natur at det er svært vanskelig å vite hvor mye som eventuelt er misligholdt. Det jeg er mest opptatt av er at vi har et system som gjør sjansen for at penger blir borte så liten som mulig, at vi har gode preventive tiltak og er gode på kontrollsiden, sier Glenne.
Av de 172 sakene Sentral kontrollenhet har registrert er 60 ferdigbehandlet. Av disse ble åtte anmeldt til politiet. I 31 saker ble det reist krav om tilbakebetaling av norsk støtte. Til sammen er om lag 9,5 millioner kroner tilbakebetalt så langt.
