Svenske bistandstopper slår tilbake
Sveriges bistandsminister Gunilla Carlsson (m) har i lengre tid kritisert Sida, det svenske motstykket til Norad, for manglende kontroll på korrupsjon og få resultater. Rett før jul fikk toppsjefene i Sida nok.
Det var den svenske bistandsministerens gjentatte kritikk av hvordan svensk bistand ble drevet og forvaltet, som til slutt fikk begeret til å renne over for toppledelsen i Sida.
I et offentlig brev, som ikke kan betegnes som annet enn krast, skrev fem av Sidas sjefer blant annet: «Vi er bekymret for det bildet du i artikler og intervjuer i media gir av svensk bistand og av vår virksomhet. Det går ikke ut fra de resultater bistanden oppnår.»
Drastisk.
– Et drastisk trekk, avdelingssjef for konflikt- og postkonfliktsamarbeid i Sida, Hans Magnusson?
– Ja. Vi ville ha debatt om det at Gunilla Carlsson har kommet med mange utspill i pressen som ikke gjenspeiler de signaler vi får fra departementet. Vi sendte et brev for å få opp debatten og komme i dialog med bistandsministeren, forklarer Magnusson.
De fem avdelingssjefene, Ulla Andrén, Georg Andren, Jan Bjerninger, Kristina Kühnel og Hans Magnusson, argumenterer i brevet for at samfunn er kompliserte og har mange aktører, og at det derfor ikke alltid er lett å se umiddelbare resultater.
De sier videre: «La oss spisse saken ytterligere gjennom noen svenske paralleller: Har «husläkarreformen» gjort svenskene friskere? Er Østersjøen i dag renere enn for fem år siden takket være Naturvårdsverkets arbeid, spør de retorisk.
– Er dere på kollisjonskurs med ministeren?
– Nei, det tror jeg ikke. Vi er også opptatt av resultater. Men utspillene som kom frem i media var unyanserte og ble urettferdige, sier Magnusson.
God jul.
Noen dager senere kom det julebrev til ministeren fra 172 av Sidas 400 ansatte. Ifølge Ekot i Sveriges radio sto det blant annet følgende i dette brevet: «vi tynges under stadig mer groteske krav om alt som skal dokumenteres», «det er ikke alt det er lett å måle med desimaler» og «resultatene er tydelige for de som har tålmodighet.»
Ifølge Magnusson var brevet personalets måte å uttrykke at de følte at de ble utsatt for mye unyansert kritikk.
Fikk skværet opp.
– Vi fikk et møte med Carlsson og en åpenhjertig diskusjon. Hun forklarte at det som kommer i pressen ikke alltid er alt hun sier, og vi fikk bekreftet at vi er på samme linje i bistandsarbeidet, sier han.
Til Ekot sier Gunilla Carlsson at hun ikke har tenkt å endre sin oppfatning om at det trengs tydelige resultater i bistanden.
– Jeg kommer ikke til å bøye av. Vi må jobbe mer resultatorientert i bistanden. Vi må kunne fortelle om alt det bra som gjøres på en sammenhengende måte til Riksdagen og til velgerne. Vi må også ha en helt annen dokumentasjon og systematikk i forhold til hvordan vi tenker på resultater innen bistanden, sier Carlsson.
Valgkampretorikk.
– Jeg tror utspillene til Carlsson først og fremst er frieri til velgerne, sier Nils Resare. Han har fulgt bistandsdebatten i Sverige i 15 år, blant annet for det svenske svaret på Bistandsaktuelt – Omvärlden.
– Hun har trappet opp retorikken om korrupsjon, kontroll på penger og resultater i det siste. Hun gjorde for eksempel en veldig stor sak av en korrupsjonsskandale i Zambia i fjor. Jeg tror det er derfor Sida har fått nok.
Resare oppfatter Gunilla Carlsson som en «fornuftig bistandsminister».
– Hun forstår bistanden. Men budskapet overfor velgerne, det som kommer ut i media, er et annet budskap.
– Å sende et slikt brev til ministeren er veldig uvanlig. Det har bare skjedd en gang før så vidt jeg vet – da regjeringen stoppet bistand til India etter at India hadde foretatt en prøvesprenging av atomvåpen.
