De skandinaviske landene er mest utviklingsvennlige

Norge, Nederland og New Zealand er på tredjeplass på listen til Center for Global Development i Washington. ”Forpliktet til utvikling-indeksen" (Commitment to Development Index) måler nasjonale tiltak på sju politiske områder som er viktige for utviklingslandene: bistand, handel, investering, migrasjon, miljø, sikkerhet og teknologi. Det politiske engasjementet til 22 rike land vurderes hvert år.

Det er ikke mange poeng som skiller landene øverst på listen. Sverige topper med 7.0 i gjennomsnitt, Danmark (6,7) er på andreplass, mens landene på tredjeplass har 6,6 poeng i gjennomsnitt. De skandinaviske landene skårer alle høyt når det gjelder bistand, men Norge taper mye på lite handel med land i sør. CGD kritiserer Norge for høye avgifter på landsbruksprodukter fra fattige land. Disse avgiftene er det dobbelte av EU-gjennomsnittet.

Noe overraskende er Norge best i klassen når det gjelder miljøinnsats og får poeng for at utslipp av klimagasser i perioden 1997-2007 har vært begrenset selv om økonomien har vokst. Norges høye bensinavgifter blir også trukket fram som et pluss.

Norges skårer høyt på bistand, men får indirekte kritikk for å ”bidra til prosjektvekst i bistandsavhengige land ved å finansiere prosjekter som ofte er små”.

Ingen av G7-landene var blant de første ti i rankingen. Verdens rikeste land, USA, havner på 17. plass. Japan og Sør-Korea er landene som har minst engasjement til fordel for fattige land. Begge landene gir lite bistand. Det eneste de skårer bra på, er investeringer i utviklingsland og teknologioverføring.

– I en stadig mer sammenvevd verden kan ikke rike land isolere seg fra global fattigdom og usikkerhet. Fattigdom og svake institusjoner er årsaken til den globale helsekrisen, sikkerhetstrusler og økonomisk ustabilitet. Dette er en trussel for oss alle, sier CGD-senterets leder, Nancy Birdsall. Senteret er en uavhengige tankesmie og forskningsinstitutt med mål å redusere global fattigdom.