Høyre vil tøyle kutt-kåte Frp

 – Vårt ønske er å begrense bistanden, ikke slik som tidligere da vi ville fjerne den helt, fastslår Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund. 

Men selv om Frp har moderert seg noe i sine utfall mot norsk bistand de siste årene, ønsker partiet fortsatt betydelige kutt. Høglund viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2009 la opp til å kutte 38 prosent sammenlignet med den rødgrønne regjeringens bistandsbudsjett. Sistnevnte er på rundt 26 milliarder kroner.

 Kutter i Afrika

– Vi vil blant annet gjennomføre betydelige reduksjoner i stat-til-stat-bistanden og vi vil kutte i støtten til FN og til Verdensbanken og de andre utviklingsbankene, sier Høglund

Frps alternative statsbudsjett tallfester kuttene Høglund viser til. Frp vil blant annet fjerne store deler av regionalbevilgningene. For eksempel vil partiet kutte i samarbeidet med afrikanske land med 2,4 milliarder kroner, fra 2,8 milliarder i årets budsjett til om lag 430 millioner kroner. 

Regionalbevilgningen til Latin-Amerika blir det heller ikke mye igjen av, den vil Høglund og hans partifeller redusere fra 256 millioner kroner til 27 millioner kroner. Også støtten til land i Asia kuttes kraftig, bortsett fra bistanden til Afghanistan. Videre viser Frps budsjettforslag blant annet at Frp vil redusere støtten til FN med drøyt 2,4 milliarder kroner og kutte overføringen til Verdensbanken og de andre utviklingsbankene med om lag 1,7 milliarder kroner. Regjeringens skogsatsing i verdens regnskoger vil partiet kutte med 369 milioner kroner.

Mer til nødhjelp

Men selv om Frps budsjettforslag viser til radikale kutt på en rekke områder, finnes det også noen budsjettposter hvor partiet ønsker å opprettholde et høyt nivå. Støtten til norske organisasjoners langsiktige bistandsarbeid, som i regjeringens budsjett er på 1,2 milliarder kroner, vil partiet «bare» redusere med om lag 300 millioner kroner. Men partiet kutter også kraftig i andre former for støtte til sivilt samfunn og demokratiutvikling, blant annet informasjonsarbeid og kulturtiltak.

Frp ønsker videre at Norge skal fortsette med betydelig støtte til ulike globale helsetiltak, selv om partiet også på dette området vil bruke om lag 300 millioner kroner mindre en den sittende regjeringen. Frp vil imidlertid øke bevilgningen til nødhjelp og humanitær bistand med 50 millioner kroner.

Til Bistandsaktuelt understreker Høglund at Frp i større grad enn dagens regjering vil legge til rette for at fattige land skal utvikle seg gjennom handel. Partiet vil arbeide for færre restriksjoner og tollbarrierer og ønsker også at alle land som OECD definerer som utviklingsland skal få tollfrihet når de selger varer til Norge. 

– Vi vil i tillegg etablere et eget investeringsfond for fattige land. Norfund later nå til å fungere bedre, men er for lite. Vi ønsker et fond på 10 milliarder kroner, men disse pengene skal ikke hentes fra bistandsbudsjettet, sier Høglund.

– Hvis dere havner i regjering, vil det jo trolig bli med Høyre. Dere vil også være avhengig av støtte fra andre borgerlige partier. Hvor mye av denne nye bistandspolitikken kan Frp faktisk få gjennomført?

– Det vil nok bli mindre kutt enn vi ønsker, uten at jeg kan tallfeste det. Bistand er et viktig område for oss, men jeg oppfatter at Høyre og Frp er enige om mye, blant annet prioriteringen av handel. Jeg tror ikke bistand blir det området det blir vanskeligst å samarbeide på, sier Høglund. 

Ikke rasering

Stortingsrepresentant for Høyre, Peter Gitmark, bekrefter at det trolig vil bli en reduksjon i bistandsbudsjettet dersom en Høyre/Frp-regjering skulle komme til makten.

– Vi ønsker ikke å opprettholde bindingen mellom én prosent av bruttonasjonalinntekt og bistandsbudsjettet. Vi er mer opptatt av å sikre at det vi gjør faktisk virker, enn å fokusere på et bestemt nivå, sier Gitmark, som også sitter i Høyres utviklingspolitiske utvalg. 

– Hvor store kutt kan det bli snakk om?

– I vårt alternative budsjett de siste årene har vi lagt opp til en nullvekst i forhold til året før. Høyre har lang tradisjon for internasjonalt engasjement, og vi mener at Norge har en moralsk plikt til å støtte fattige land. Så noen rasering av norsk bistand med Høyre i regjering vil det overhodet ikke bli snakk om, sier Gitmark.

Han viser samtidig til at Høyre også ønsker å være brobygger på borgerlig side, hvor blant annet KrF befinner seg.

Afrika og handel

I likhet med Høglund mener Gitmark at det er nødvendig å kutte ned på antall land Norge samarbeider med. Han sier at Høyre ønsker at Afrika skal prioriteres. Utdanning og støtte til infrastruktur samt støtte til demokratiutvikling er områder som Høyre særlig vil satse på. Ifølge Gitmark vil norske frivillige organisasjoner og FN fortsette å være viktige bistandskanaler hvis Høyre skulle havne i regjering.

Som Frp ønsker også Høyre at norsk utviklingspolitikk i større grad skal bidra til at fattige land får mulighet til å drive handel.

– Vi vil øke antallet land som får tollfrihet her i Norge fra 50 til 100. Vi vil også ta helt andre standpunkter i WTO enn den sittende regjeringen, vi vil fjerne toll og subsidier slik at det blir lettere for fattige land å selge sine produkter til rike land, sier Gitmark.

Høyres stortingsrepresentant varsler også et langt skarpere fokus på resultater og etterprøving av bistanden hvis hans parti inntar regjeringskontorene.

– Og hva vil dere konkret gjøre for å få til det?

– Vårt første grep vil jo være å frakoble bistanden fra kravet om én prosent av bruttonasjonalinntekt, noe vi tror vil bidra til en mer effektiv bistand. Jeg vil heller ikke utelukke at vi en periode vil øke antallet rapporter og kontroller for å få bedre oversikt over hva som faktisk virker, sier Gitmark.