Reddet verden – litt

Lene Ask har grublet mye over verdens urettferdighet det siste året. En av grunnene er at Norad hyret henne opp til å tegne om mødre- og barnehelse og sendte henne til Tanzania i ti dager i 2008. Oppholdet ble formidlet i form av syv historier i tegneserieformat.
– Møtet med den tanzanianske virkeligheten var også et sterkt møte med meg selv og min virkelighet, sier tegneserieskaper og kunstner Lene Ask.

Sjokk.

Hun gjøv ivrig løs på Norad-oppdraget med en lykkefølelse over å skulle få lov til å gjøre noe for verden.
– Etter hvert føltes alt fånyttes. Problemene er så store og det er så lite jeg kan gjøre, sier Ask.
Hun beskriver det som sjokkartet.
– Jeg opplevde at mine problemer var bagatellmessige sammenlignet med utfordringene de tanzanianske kvinnene jeg møtte levde under. For eksempel tar jeg det for gitt at helsevesenet vil hjelpe meg når jeg trenger helsehjelp. I Tanzania er det ikke nødvendigvis slik, forteller hun.
Hennes intensjon om ikke å eksotifisere Afrika viste seg vanskelig.
– Virkeligheten der var så forskjellig fra min, forklarer kunstneren.

Etisk dilemma.

Hun møtte seg selv i døren og fikk mange sterke historier med seg hjem.
– Jeg satt igjen med enda flere historier og i tillegg et stort dilemma etter jobben jeg gjorde for Norad, forklarer Ask.
– Jeg ble nødt til se nærmere på det store spørsmålet: hvordan skal jeg forholde meg til at det er så store forskjeller i verden – at noen er så rike og andre har ingenting – i min vanlige Oslo-hverdag?
Derfor har Ask nå laget en bok som oppfølger til Norad-tegneserien fra i fjor. Det ble «Da jeg reddet verden». Her behandles eksistensielle spørsmål med humor og masse selvironi.

Klisjeer.

– Jeg var i tvil om hvordan tegneserien skulle slutte. Jeg ville at boken skulle være optimistisk, men utsagn som: «Vi kan ikke redde hele verden, men vi kan alle gjøre litt,» føles som en floskel. I dette prosjektet har det allikevel vært viktig å ta tak i klisjeene, sier Stavanger-jenta, som egentlig er utdannet fotograf fra Kunsthøgskolen i Bergen. De siste årene har Ask slått an som tegneserieskaper. I 2006 fikk hun Kultur- og Kirkedepartementets tegneseriepris, og i 2007 mottok hun den gjeve Sproingprisens debutpris for boken «Jesus, Hitler og farfar». Også boka om hennes opphold i Afrika har fått gode anmeldelser.
– Jeg liker tegneserieformen fordi det er åpenbart at det er min tolkning av verden. Fotografiet blir lett oppfattet som «sant», selv om jo det også er en tolkning.

Selvbiografisk.

I boken tar hun for seg sin egen reise fra å skulle redde verden til skuffelsen over hvor uoppnåelig det er.
– Jeg forteller historien gjennom mitt litt mer naive alter ego. Hovedpersonen er meg og er ikke meg. Jeg tror mange føler på det dilemmaet det er å leve i en verden med så urettferdig fordeling av ressursene. Selv fant jeg ingen løsning på dette, men det er viktig å gå inn i denne problematikken.
Men nå er Lene Ask ferdig med temaet for en stund.
– Jeg synes jeg har behandlet det grundig nå, sier Ask, som er i gang med den tredje barneboken i den mer hjemlige serien om familien Rotle, en litt rotete familie som glemmer og surrer. Også den en liten smule selvbiografisk.