Norge og Japan skjærer mest
Norge er blant de bistandsgiverne som har skåret mest drastisk ned av alle i bistanden til Etiopia og Eritrea – de to krigførende landene på Afrikas Horn. Overfor Eritrea ser det ut for at Japan reduserer mest. Ulike lands budsjett-tall for 2000 viser denne utviklingen
De nordiske landene, først og fremst Norge og Sverige, har vært viktige og store givere av bistand til Eritrea og Etiopia på 1990-tallet. Samtidig er begge landene nå i ferd med å stoppe all langsiktig stat-til-stat bistand - uten at de foretar tilsvarende opptrappinger av nødhjelp. En følge av denne politikken er at Sverige og Norge raskt er i ferd med å bli relativt små givere. (Se tabellene.)
Også Finland har foretatt reduksjoner, men av mindre omfang enn Norge og Sverige. Mens Finland halverer, skjærer Norge og Sverige ned til en firedel.
Danmark venter. Danmark har bare stat-til-stat bistand til Eritrea, ikke til Etiopia. Årsaken er politiske uoverensstemmelser, som har en historie tilbake til 1994. Innad i det danske utenriksdepartementet var det ved årsskiftet 1999/2000 diskusjoner om å også inngå en stat-til-stat avtale for bistand til Etiopia. Det nye krigsutbruddet 10. mai i år, forårsaket av Etiopia, har ført til at disse planene er lagt på hylla inntil videre, sies det nå.
Nederlandsk trippel. Giverlandet Nederland, som i Etiopia er på størrelse med Norge og Sverige (TIL SAMMEN?), har valgt å operere med tre ulike scenarier. Blir det fred, blir samlet bistand i 2000 tilsvarende 210 millioner kroner. Blir det en situasjon med ikke-krig/ikke-fred blir utbetalingene 174 millioner. Blir det derimot full krig, mer eller mindre hele året igjennom, er utbetalingene planlagt å utgjøre 125 millioner kroner. Nederlands bistand til Etiopia var i 1998 tilsvarende 294 millioner kroner.
