Norge trapper opp i kaotiske Kongo

Norge har bevilget 72,6 millioner kroner så langt i år til humanitært arbeid i det østlige Kongo. Pengene kanaliseres gjennom FN og en rekke private norske organisasjoner. Innsatsen rettes mot internflyktninger og voldtatte kvinner. I tillegg kommer 20 millioner kroner som hovedsakelig går til arbeidet med å demobilisere barnesoldater. Norge støtter også et regionalt demobiliseringsprogram gjennom Verdensbanken.
Forskere ved den anerkjente tenketanken International Crisis Group (ICG) mener at Kongos fredsprosess har mislyktes på en rekke punkter.
- Det foregår kamper, den humanitære situasjonen er forferdelig, ingen klarer å vinne militært og en opptrapping av krigshandlinger kan føre til destabilisering av hele regionen, skriver ICG i en fersk rapport.

Økende omfang. Det siste året har det vært kamphandlinger mellom regjeringshæren og opprørsgruppen ledet av general Laurent Nkunda. Disse kampene økte i omfang i slutten av august.
Det er nå nærmere 400.000 internflyktninger i Nord-Kivu-provinsen. Verdens matvareprogram (WFP), som koordinerer matutdelingen, har hatt store problemer med å få fram forsyninger til flere av flyktningleirene. Selv i nærområdene til byen Goma har FNs hjelpeapparat sviktet.
- Jeg advarer dere. Hvis det ikke blir bedre, blir det opprør her. Det er ikke i nærheten av nok mat til å hjelpe alle, fortalte en flyktning til oss for noen uker siden.
I forrige uke kastet sultne mennesker stein mot FN-soldater ved byen Rutshuru. De hadde ikke fått mat på tre uker. Politiet åpnet ild. Et barn døde i kaoset som oppstod. Hjelpeorganisasjoner tror opprørere blander seg med flyktninger for å få mat.

Kaotisk. Det har tatt flere uker å få opprettet helsetjenester og tilfredsstillende vannforsyning i flere av flyktningsentrene.
- Det har vært en kaotisk situasjon i forhold til organisering av hjelpen, men koordineringen blir gradvis bedre, sier Bent Rønsen i norske Christian Relief Network.
Organisasjonen har ansvar for blant annet å hjelpe gravide og voldtatte kvinner i flyktningleirene. Opptrapping av kamphandlingene har ført til flere voldtekter utført av væpnede menn, rapporterer FNs visespesialutsending Ross Mountain. Han mener at det er mange titalls tusen kvinner som voldtas hvert år.
- Dessverre er det sjelden at overgriperne stilles for retten, sier han.
Et annet problem FN ikke har klart å få bukt med, er bruken av barnesoldater. Det er trolig flere tusen barnesoldater i de ulike hærene i det østlige Kongo. Selv regjeringshæren FARDC, bryter internasjonal lov på dette området. FN-styrkene i Kongo (MONUC) opplyste nylig om at hæren nå bruker mer enn 200 barn i sine krigsoperasjoner i Nord-Kivu-provinsen.
- Vi har bedt myndighetene om å gi fra seg barna og slutte med å rekruttere barn, sier Kemal Saiki, talsperson for MONUC.

Forutsetning. Rettighetsorganisasjonen ICG mener at en politisk løsning er det eneste som nytter for å få fred. De tror ikke regjeringshæren evner å nedkjempe troppene til general Nkunda. De oppfordrer FN til å spille en mer aktiv rolle i arbeidet med å avvæpne de ulike militsgruppene og sikre kontrollen over gruvene disse gruppene driver. En annen forutsetning for fred er at hutuflyktninger som befinner seg i Kongo må få anledning til å vende tilbake til Rwanda. Nylig undertegnet Rwanda og DR Kongo en avtale om å finne en løsning for hutuflyktingene i Kongo.
Utenriksdepartementet støtter arbeidet til Den protestantiske føderasjonen i Kongo (ECC) for å få i gang en dialogprosess for å skape tillit mellom de mange aktørene i området. De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) og Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger tilrettelegger prosjektet.
- Kirkene er tilstede over alt. De har måttet forholde seg til de gruppene som har makten der de er. Valget har vært å leve sammen eller flykte, forteller Kåre Lode forsker ved SIK til Bistandsaktuelt.