Norge vil stoppe stat-til-stat til Zimbabwe

Ved å skrive null kroner i stat til stat-overføringene til Zimbabwe, sender norske myndigheter et kraftig signal til president Robert Mugabes regime.
- Forutsetningene for bistand til Zimbabwe er ikke lenger til stede, slår utviklingsminister Anne Kristin Sydnes fast.
- Vi har lært enormt mye om bistand de siste årene. Blant annet vet vi nå at en av de viktigste forutsetningene for at bistanden skal lykkes er at landet har et godt styresett. Når vi ser et fravær av dette, eller når situasjonen i et land blir håpløs, må det få konsekvenser, sier hun.

Får noe støtte. Det var voldelighetene rundt valget tidligere i år, og de voksende problemene rundt den lenge bebudede landreformen som har fått det til å toppe seg for norske myndigheter. Mugaber er blitt skarpt kritisert for sin unnfallenhet overfor kriminelle bander og såkalte krigsveteraner som har okkupert «hvite» farmer ulovlig.
Samtidig innrømmer Sydnes at regjeringen innerst inne ønsker å fortsette samarbeidet, som har røtter langt tilbake i tid. Dersom situasjonen skulle endre seg, vil regjeringen derfor ta opp saken med Stortinget på nytt.
I fjor fikk Zimbabwe til sammen 105 millioner kroner i bistand. Av dette utgjorde stat til stat-bistanden om lag 40 millioner kroner. Den resterende støtten på rundt 60 millioner, som tas fra regionbevilgningen, potten til næringsutvikling og støtten via de frivillige organisasjonene, vil opprettholdes til en viss grad, men også her vil det bli kuttet noe.
- Vi vil revidere hele porteføljen til Zimbabwe, sier Sydnes.
I forslaget til statsbudsjett understreker regjeringen at man til tross for den vanskelige situasjonen ikke må undervurdere den betydningen Zimbabwe har innenfor utviklingen av SADC-regionen. Derfor vil man beholde en begrenset bistand der spesielt fattige grupper skal prioriteres.

Ambassaden består. Foreløpig får bistandskuttet ingen konsekvenser for den norske ambassaden i Harare.
- Vi har ikke lagt opp til noen endring i størrelsen på ambassaden, opplyser informasjonssjef i UD Jon Mørland.
Ambassaden er i stedet tiltenkt en større rolle i utviklingen av et bredere samarbeid med SADC-regionen.

Problematisk dobbeltmanøver. Å gi Mugabes regime klar beskjed om at man ikke lenger vil støtte dem er ikke uproblematisk. Det påpeker medieprofessor Helge Rønning, som er godt kjent med forholdene i Zimbabwe, og som var til stede som valgobservatør under valget i juli.
- Det er en komplisert balansegang man begir seg innpå. Det er viktig å huske at Zimbabwe har en veldig sentral posisjon i alt som foregår i det sørlige Afrika. Vi må ikke miste det perspektivet. Norge ønsker jo å styrke samarbeidet med SADC, og der har Zimbabwe stor innflytelse. Man kan nesten kalle det en dobbeltmanøvrering, et eksperiment med å ri to diplomatiske hester samtidig, sier Rønning.
I tillegg vil det bli vanskelig å opprettholde relasjonene til zimbabwiske myndigheter når man opprettholder støtten til organisasjoner som oppfattes som fiendtligsinnede - det vil si omtrent alle organisasjoner som Mugabe ikke kontrollerer.
- Man kan ikke være tilstede i et land som bistandsgiver uten å ha en viss relasjon til myndighetene der, mener Rønning.
- Samtidig er det veldig viktig å opprettholde kontaktene med de delene av samfunnet som representerer et alternativ til den autoritære staten.