«Norsk bistand 50 pst. bedre»

Blant de prioriterte samarbeidslandene rapporten mener burde motta mindre bistand er Zimbabwe (som allerede er kuttet ut, red.anm.), Sri Lanka, Mosambik, Tanzania og Nicaragua. Mange av de mer perifere samarbeidslandene for norsk bistand foreslås kuttet ut.
- Rapporten er bare ett av flere innspill til landgjennomgangen som utviklingsministeren skal legge frem for Stortinget, sier informasjonssjef i Utenriksdepartementet Jon Mørland. Han sier at rådene fra rapporten vil bli gransket med stor interesse.

Fattigdomsrettet. Rapporten, som nå er offentlig og vil bli utlagt på odin-basen, er laget på oppdrag fra Utenriksdepartementet av Verdensbankens forskningsdirektør Paul Collier og hans kollega David Dollar. De samme to forskerne var også sentrale i arbeidet med den mye omtalte rapporten «Assessing Aid» og dens oppfølger «Reforming aid» (se www.bistandsaktuelt.com). De to forskerne har i sin studie benyttet både teoretiske modeller og empiri fra enkeltland.


Generelt mener forskerne at bistand fungerer mest effektivt når det rettes inn mot land med høy fattigdom som har vist en konkret fremgang og reformvilje. Norge har en særdeles effektiv bistand fordi vi er rettet mot de fattigste landene, og blant dem finnes land med «relativt godt styresett», konkluderer forfatterne.
Rapporten gjør anslag for «fattigdomseffektivitet» ved å beregne hvor mange mennesker som løftes permanent ut av fattigdom per million dollar. Tallet for Norge er 298 mennesker (tilsvarende 30.000 kroner per person). Den gjennomsnittlige DAC-millionen hjelper 200, et nivå forskerne karakteriserer som «ineffektivt». Forskerne mener Norge har ført en bevisst bistandspolitikk med fattigdomsreduksjon som hovedmål, mens andre store giverland ofte baserer bistanden på politiske, strategiske og kommersielle hensyn.

Kan økes med 20 prosent. Tross mange godord for Norge, mener Collier og Dollar likevel at norsk bistandseffektivitet kan økes med 20 prosent. Nøkkelordet er å satse på reformvilje, og hovedgrepet er å kutte støtten til land med «dårlig» og «middels styresett». Det er Verdensbankens definisjon som ligger til grunn, men Mørland bekrefter at UDs definisjon av «godt styresett» stort sett stemmer overens med bankens, selv om den norske definisjonen legger noe mer vekt på sosiale dimensjoner, korrupsjon og menneskerettigheter enn bankens vekt på makroøkonomiske reformgrep.

Mindre til «verstinger». Uganda, Vietnam, India, Bangladesh og Etiopia er blant mottakerlandene som fremheves som spesielt «aid effective» og der forskerne anbefaler økt støtte. Sri Lanka, Zimbabwe, Tanzania, Nicaragua, Mosambik, Zambia og Sør-Afrika og er blant de store mottakerne der Verdensbanken anbefaler å kutte støtte. Rapporten anbefaler dessuten å snevre inn antallet land som mottar norsk bistand fra 63 i dag til 10-12 land i fremtiden.
Reaksjonene i Stortinget utenrikskomité er delte. Siri Frost Sterri (H) hilser forslagene velkommen som «god Høyre-politikk»: - Det må stilles sterkere krav til mottakerne, og Høyre ønsker å konsentrere utviklingshjelpen rundt færre land enn i dag. Norsk bistandspolitikk må synkroniseres med andre norske aktører. Vi gir doble signaler når vi lar frivillige organisasjoner gå inn i land som Norge fryser støtte til. For øvrig har Høyre vært skeptiske til Zimbabwe og Sri Lanka som prioriterte samarbeidsland helt siden starten.

Regionalbevilgninger viktige. Marit Nybakk (A) er enig i at det er grunnlag for å diskutere bistandssamarbeidet med Nicaragua, Tanzania og Zimbabwe. Hun stiller seg positiv til en eventuell opptrapping i Vietnam, men Afrika er førsteprioritet.
- Det kan for øvrig settes spørsmålstegn ved selve samarbeidslandordningen. Regionalbevilgninger er et vektig alternativ til landstøtte, og gjør det enklere å nå målgrupper og «flekse» mellom ulike regimer. Norge burde vurdere satsninger også blant de fransktalende landene i Vest-Afrika, mener Nybakk.

Regjeringen ordknapp. Hvilken rolle rapportens anbefalinger vil spille blir trolig klart når utviklingsminister Sydnes skal legge frem landgjennomgangen for Stortinget. Det vil skje i løpet av året, og trolig i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.
Også en faggruppe i NORAD er bedt om faglige innspill til saken, og en rapport (som er unntatt offentlighet) er nylig oversendt til Utenriksdepartementet. Etter det Bistandsaktuelt forstår er spørsmål om over/ underfinansiering, administrativ kapasitet og kompetanse i mottakerlandet, konsentrasjon om land og sektorer og «merverdi» av norsk innsats blant elementer som er vurdert. Også de enkelte ambassadene i samarbeidsland er bedt om innspill.

Henrik Pryser Libell er frilansjournalist.

«Den minst uperfekte» modell

Når man først skal bruke makroøkonomiske modeller er nok Verdensbankens modell «den minst uperfekte» modell man har på dette feltet, men den må suppleres med andre politiske kriterier, sier avdelingsdirektør Kjetil Paulsen i Utenriksdepartementet.
Han er skeptisk til å legge for mye i nøyaktige tallstørrelser og prosenter for enkeltland, men mener rapporten gir gode indikasjoner og påpeker trender.
- Jeg er overrasket over at dette arbeidet har fått såpass stor oppmerksomhet. Å bruke såpass grove økonometriske studier i sammenligninger mellom enkeltland vil jeg i hvert fall si er faglig dristig, sier sosialøkonomen Dag Aarnes.
Han viser blant annet til at DAC-sekretariatet eksempelvis er langt mer forsiktige med å sammenligne land.
- Hva gjelder norsk bistand har jeg alltid ment at den har vært gjennomtenkt og fornuftig. Men jeg tror man trenger grundige studier enn Collier og Dollars før man trekker bastante konklusjoner om at den er mye bedre enn andre lands, sier Aaarnes.