Norsk bistand til Sør-Serbia er igang
Den 3. april innledet Norge sin bistand til Sør-Serbia. Norges ambassadør i Jugoslavia Hans Ola Urstad var da til stede på en markering i Medvedja. Det var også den serbiske visestatsministeren Nebojsa Covic, som i tillegg er minister for Sør-Serbia.
Bistandsmidlene ble bevilget av norsk UD, og er en påskjønnelse til Serbia etter at den allerede nevnte Covic i februar lanserte en omfattende fredsplan for de tre «albanske» kommunene Presovo, Bujanovac og Medvedja.
Covic-planen tar sikte på en styrket demokratisk og økonomisk utvikling for de albanske innbyggerne i regionen.
Medisinsk utstyr. Den norske bistanden er i første omgang på 1 million euro (omlag 8 mill. kroner), og skal leveres i form av medisinsk utstyr. Bujanovacs rådmann Blagoje Tabash understreker til Bistandsaktuelt at det er et spesielt stort behov for elementært medisinsk utstyr i de tre kommunene.
- På dette området har vi en ekstrem underinvestering. Utstyret vi har er ofte flere tiår gammelt, og mye av det virker overhodet ikke, sier Tabash.
Han påpeker i tillegg at Presovo, Bujanovac og Medvedja er de fattigste kommunene i hele Serbia. Bare i Bujanovac, som er en kommune med 46000 innbyggere, er det over 5000 arbeidsledige.
Bedre vann. I tillegg til leveransene av medisinsk utstyr, viser rådmannen til at Norge er i ferd med å trappe opp bistanden videre, blant annet med et prosjekt som skal skaffe landsbyen Lopardince bedre vannkvalitet. Et annet prosjekt skal oppruste strømforsyningen til flere landsbyer i området.
- Svært mange landsbyer i området mangler rent vann og en stabil strømforsyning. Vi har rett og slett ikke penger til slike investeringer nå, og den norske hjelpen vil bety mye for menneskene som bor i disse områdene, understreker rådmann Tabash.
En forutsetning for den norske bistanden er at midlene skal brukes på en måte som ikke favoriserer noen etnisk gruppering. På forespørsel om hvor mange albanere som arbeider i kommuneadministrasjonen i Bujanovac, der halvparten er etniske albanere, innrømmer Tabash at svaret faktisk er ingen.
Covic-planen. Slike skjevheter skal Covic-planen forsøke å rette på. Den er sydd sammen av eksperter på menneskerettigheter, økonomi og juss, og tar en ny og annerledes tilnærming til den albanske befolkningens problemer. Blant annet skal det opprettes lokale politistyrker bestående av både etniske albaner og serbere. I tillegg er målet at albanere skal integreres i lokal politikk, forvaltningen og rettssystemet. Det har allerede vært forhandlinger mellom lokale albanske ledere og en håndplukket serbisk delegasjon.
Det norskstøttede arbeidet med å bedre befolkningens vann- og strømforsyning vil sette i gang om kort tid. Leger uten grenser, det internasjonale Røde kors og EU har etablert, eller er i ferd med å etablere, hjelpeprogrammer i Presovo, Bujanovac og Medvedja.