Norsk politi inntar Kabul

- Jeg vil gjøre noe for landet mitt. Jeg vil forsvare landet, svarer 19-årige Zaimatullah når vi spør ham hvorfor han har vervet seg til det nye politikorpset.
Faren hans er oberst i regjeringsstyrkene som vokter Bagram flyplass, og nå er det sønnen sin tur til å trekke i uniform for å gjøre en samfunnsinnsats. Med 12 års skolegang bak seg har han allerede en mye lenger utdannelse enn de fleste afghanere. Men samtidig ligger han langt etter mange jevnaldrendes erfaring med skytevåpen.
I Afghanistan har kuler og kalasjnikov gjennom mer enn tyve år vært et vanligere arbeidsredskap for afghanske unge menn enn penn og papir. Av samme grunn står også utfordringene i kø for de mange unge mennene - og noen kvinner - som etter hvert skal utgjøre stammen i det nye politikorpset i landet. Kriminalitet er et kjempeproblem i dette landet, og befolkningen har et skrikende behov for et politikorps de kan stole på. Men fram til i dag har politiet snarere vært en del av problemet enn en del av løsningen. Korrupsjon, trusler og overdreven voldsbruk har vært vanlig.

Menneskerettigheter. Etter ønske fra den afghanske overgangsregjeringen vil internasjonale bistandsgivere ha en sentral rolle i oppbyggingen av det nye politikorpset. Tyskland har tatt på seg hovedansvaret med å lede oppbyggingen av politistyrken, mens Norge skal bistå med opplæring om menneskerettigheter.
Det gleder blant andre den 72-årige lederen av politiakademiet, general Naimi.
- Etter mer enn to tiår med krig har politiet tilsvarende problemer som en rekke andre sektorer i samfunnet. Utdanningssektoren - inkludert utdanningen av politioffiserer - ble helt ødelagt under krigsårene. Nå trenger vi internasjonal bistand for å komme oss på beina igjen, sier Naimi.
Selv er han et levende bevis på at mange afghanere er villige til å gjøre en innsats i gjenoppbyggingen av landet. Etter å ha vært flyktning i Nederland i mer enn fire år har han vendt hjem for å lede Kabuls politiakademi. Mye skal ordnes når et helt nytt nasjonalt politi skal stables på beina. Det blir lange dager, og han har skaffet seg en seng slik at han kan sove på kontoret.
- I Europa var jeg for gammel til å jobbe. Her er det ennå bruk for meg, fastslår den meget erfarne politigeneralen som har deler av sin politiutdannelse fra Tyskland på 1950-tallet.

Gode modeller. 2500 politioffiserer har general Naimi ansvaret for å trene opp, som ledd i en femårig utdanning. Alle er unge med bakgrunn fra skoleverket, ingen har militær bakgrunn. Nå skal de få opplæring i et helt nytt politifag - menneskerettigheter, og det er på dette feltet de norske politifolkene er blitt bedt om å bistå. Foreløpig er åtte norske politifolk på plass - finansiert med midler fra det norske bistandsbudsjettet. Tre av de åtte norske politifolkene er kvinner.
- Vi gleder oss over det viktige norske bidraget. Og vi tror at de norske kvinnene kan være gode modeller for våre kvinner. På dette området har vi ikke kommet langt, men jeg tror at dere allerede om fem år vil se en forskjell, sier generalen.

General-kurset. De tre norske politikvinnene Berit Bachen Dahle (56), Tove Aas Bechmann (42) og Ann-Kristin Kvilekval (34) er ivrige etter å komme i gang med kurs for kvinnelige politistudenter, men innser at de må gå forsiktig fram i dette tradisjonsbundne samfunnet. I første omgang er det en gruppe svært voksne menn - Afghanistans politigeneraler - de har på skolebenken.
- Det er et ønske om at vi skal skolere politiledere på alle nivåer. Men toppsjefene, generalene, insisterte på at det var de som måtte starte. De mener at det ville være svært unaturlig om deres egne studenter visste mer enn dem selv, forteller lederen for den norske gruppen, politimester Per-Jacob Solhaug fra Politidirektoratet.
Han forteller at generalene har fått et 2-ukers lynkurs i menneskerettigheter, ledelse og administrasjon og taktisk politi-arbeid.

Lærevillige. - I begynnelsen var de litt tilbakeholdne - muligens fordi det var et par meget høytstående politiledere fra innenriksministeriet i klassen. Men etter hvert har de tødd opp. De er lærevillige og interesserte, forteller politioverbetjent Berit Bachen Dahle fra Hordaland politidistrikt, politibetjent Ann-Kristin Kvilekval fra Sandefjord politistasjon og politibetjent Tove Aas Bechmann (42) fra Tønsberg. Sammen har de holdt kurs for generalene i menneskerettigheter.
De har lagt opp til et svært praktisk rettet kurs med stor vekt på diskusjoner og rollespill. For de aller fleste av elevene er dette en helt ny form for undervisning.
- Vi prøver å gi helt praktiske eksempler fra deres hverdag, og starte diskusjoner ut fra dette. Vi har hatt en del meget interessante samtaler, blant annet om kvinners rettigheter. «Tenk dere at det er deres eget datter», har jeg sagt. «Sett deg selv inn i offer-rollen». Da kan synspunktene ta en ny og spennende dreining, sier Kvilekval.
Fravær av alle former for tortur i forbindelse med arrestasjoner og avhør er blant grunnprinsippene de norske politifolkene prøver å formidle til sine afghanske kolleger.
- Avhør uten noen form tortur eller trusler kan være vanskelig å forstå i et samfunn der dette har lange tradisjoner. «Man må vel få lov å torturere litt, hvordan skal man ellers få fram en tilståelse», er et vanlig synspunkt. Men vi må da blant annet minne om at tortur er ulovlig både i forhold til internasjonale konvensjoner og i henhold til Koranen, sier Kvilekval.
De tre erfarne norske politikvinnene har betydelig erfaring fra internasjonale politioppdrag tidligere. Mens politioverbetjent Bachen Dahle har erfaring fra Kosovo, har Tove Aas Bechmann vært i Hebron på Vestbredden og Kvilekval i Øst-Timor og Namibia, i tillegg til tjeneste som FN-soldat i Libanon. Sistnevnte holdt også kurs i Afghanistan i fjor.