Norsk valghjelp til malawiske kvinner

- På grunn av at så mange av de kvinnelige kandidatene tapte nominasjonsvalgene i Malawi, har vi besluttet å gi direkte valgkampstøtte til kvinner som vil stille til parlamentsvalget. Mange av kvinnene nådde ikke opp i sine respektive partier, og stiller derfor som uavhengige kandidater, forteller ambassaderåd ved den norske ambassaden i landet, Kristin Sverdrup.
Hun viser til at Malawis kvinner er svært svakt representert i landets politiske organer. Per i dag er bare rundt åtte prosent av parlamentsmedlemmene i landet kvinner.

Får 3200 kroner. Det er til sammen 155 kvinner som er nominert. Hver av disse får 50.000 kwacha (ca. 3200 kroner) av den norske stat til å finansiere valgkampen sin med. Til sammen beløper denne støtten seg til en halv million norske kroner. Dette mener Sverdrup er en lav pris å betale for å bedre de kvinnelige kandidatenes sjanser. Hun hadde egentlig regnet med å få en del kritikk for dette «kontroversielle» tiltaket, men i stedet har hun opplevd å få skryt i enkelte malawiske aviser.
- Men er ikke dette å blande seg inn i et annet lands «indre anliggender»?
- Å støtte likestillingsarbeid i et land - og kanskje særlig i en valgkamp - er jo en form for innblanding. Men det er en ønsket innblanding. Malawis departement for likestilling mellom kjønnene har ønsket at vi skal gjøre det, og vi har også fått støtte fra presidenten og sentrale politikere. Følgelig føler vi ikke at dette er et stort problem, sier Sverdrup.

Skepsis. Professor ved Universitetet i Bergen Terje Tvedt er skeptisk til tiltakets prinsipielle sider. - Skal politikken kunne rettferdiggjøres som utenrikspolitikk må jo også den norske staten akseptere at andre land støtter kvinnelige (eller mannlige) representanter med forholdsvis store pengesummer i de kommende norske valgkampene? Eller at de støtter samer, muslimer, abortmotstandere og lignende med penger. Å vise til at enkelte «mottakere» i Malawi støtter et slikt initiativ kan ikke være seriøst ment som et politikkargument, sier han i en kommentar.
Tvedt spør seg om politikken på Norges vegne iverksettes med den nødvendige innsikt.
- Det er mulig å tenke seg at denne formen for innblanding på en særinteresses vegne vil sette kampen for kvinnenes stilling tilbake i det lange løp, fordi motstanden mot den kan knyttes til nasjonal selvstendighet og lignende, sier han.