Norske oljemillioner på avveie i Angola?

- Det har fortløpende kommet rapporter om sånt. Jeg har ingen forutsetninger for å bedømme riktigheten. Vår kontrollmulighet stopper når vi har betalt pengene, sier informasjonssjef i Statoil, Kai Nielsen.
Han viser likevel til at selskapet tar noen grep for å bedre kontrollen:
- Vi sørger alltid for at pengene går til en regjeringskonto. Deretter publiserer og offentliggjør vi tallene. Utover det støtter vi de internasjonale initiativ som tas mot korrupsjon. Blant annet stiller vi oss bak Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), sier Nielsen.
Han mener bestemt at det er lite mer Statoil alene kan utrette for å få bedre kontrollen.
- De beste til å påvirke er regjeringer og store tunge organisasjoner som for eksempel Verdensbanken, utdyper Nielsen.

Store beløp. Det er store dimensjoner over Statoils engasjement i det vest-afrikanske landet. Oljeselskapet har en andel på 13,33 prosent i Girassol-feltet - verdens største dypvannsfelt. I feltet ligger blokk 17, som er den eneste blokken hvor Statoil foreløpig har kommet i gang med oljeutvinning. I fjor betalte Statoil 317 millioner kroner i skatt til Angola på inntekten fra denne utvinningen. Statoil er også deleiere med 13,33 prosent i blokk 15 og 31. Her drives det fremdeles prøveboring. For å få de to nyeste lisensene til å prøvebore betalte Statoil henholdsvis 455 og 38 millioner kroner i såkalte signaturbonuser. Så langt har Statoil altså til sammen bidratt med over 800 millioner kroner direkte inn i Angolas statskasse.

Omstridte signaturbonuser. Kritikerne mener nevnte signaturbonuser representerer en spesiell fare for korrupsjon. Kai Nielsen skjønner ikke problemstillingen.
- Jeg undrer meg over debatten rundt signaturbonuser. I realiteten er jo dette også skatt, bare at man betaler den før oljen er hentet opp. Man betaler inn til en konto, og rent teknisk så er det derfor ingen forskjell på skatt og signaturbonus, mener Nielsen.
Forsker ved ECON, Leiv Lunde, er langt på vei enig med Nielsen, men peker på at signaturbonusene kan utgjøre en ekstra fare for korrupsjon fordi de gjerne legges på bordet før ferske oljenasjoner har etablert et godt nok system til å håndtere pengene.
- Sånn sett kan signaturbonuser være en ekstra utfordring for enkelte land, mener Lunde.

Store utfordringer. Leiv Lunde har ikke satt seg inn i rapporten til Human Rights Watch, og vil derfor ikke kommentere funnene.
- Men aktører som Det internasjonale pengefondet har identifisert store hull i rapporteringen av inntekter, og det er ingen tvil om at Angola står overfor store utfordringer i å håndtere oljeinntekten på en tilfredsstillende måte, sier Lunde.
ECON er nå igang med å forske på hvordan olje kan utgjøre en ressurs for flere vest-afrikanske land, deriblant Angola.
- Vi undersøker hvordan oljen kan være mer av en velsignelse enn en forbannelse for fattige vest-afrikanske land. Jeg tror ikke på enkle løsninger, som at norske eller vestlige oljeselskaper trekker seg ut. Hovedutfordringen blir å reformere styresett, bygge institusjoner og stimulere fremvekst av et sivilt samfunn som kan fungere som vaktbikkje overfor myndigheter og selskaper, sier Lunde.

Norsk bistand til Angola
• Olje utgjorde 90 prosent av Angolas eksport og 53,6 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2001. Norges Vassdrags- og Energivesen og Oljedirektoratet har i flere år samarbeidet med angolanske institusjoner.
• Samlet norsk bistand til Angola var i 2002 177,3 mill. kroner, hvorav 58,5 mill. kroner var humanitær bistand.
• Norsk Folkehjelp er sentral innen minerydding i landet. Også Flyktningerådet og Redd Barna arbeider i Angola.
• Et av Norges mål er å bidra til ressursforvaltning som fremmer fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.
• To tredeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Under halvparten av barna får undervisning og barnedødeligheten er blant verdens høyeste.
• En hovedutfordring er å sikre større åpenhet i forvaltningen av statens inntekter, heter det
i forslaget til statsbudsjett.
• Det legges opp til ny vurdering av utviklingssamarbeidet med Angola ved utgangen av 2005.

Kilde: Stortingsproposisjon nr. 1 2003