Norske rådgivere støtter Zambia i kamp mot gruveselskapene

I flere måneder har gruveselskapene, politikerne, fagforeningene, internasjonale givere og aktivister spekulert om hva slags taktikk regjeringen i Zambia ville velge i kampen mot noen av verdens mest drevne og profittsugne gruveselkaper. Zambias forhandlere vet at landets framtid står på spill. Kampen om å omformulere de dårlige avtaler som ble inngått med de store gruveselskaper på 1990-tallet er av mange blitt betraktet som Zambias nye kamp for uavhengighet.
Allerede før president Levy Mwanawasa åpnet parlamentet i midten av januar hadde de store internasjonale selskaper, etter sterk press fra Zambias myndigheter og det internasjonale samfunnet, sagt seg villig til å diskutere gruveavtalene.

Forberedelsene til årets budsjettale og forhandlingene har vært preget av hemmelighold, og lange møter mellom de norske og amerikanske rådgiverne og zambiske myndigheter. De norske rådgivere har vært bundet av taushetsløfter.
- Dette er et problem for det sivile samfunn i Zambia. Vi vet rett og slett ikke hva som skjer. Vi har ingen garanti for at regjeringen ikke vil la seg lure nok en gang av selskapene, sier Abi Dymond i den skotske bistandsorganisasjon SCIAF, som i fjor skrev en rapport om gruvedriften i Zambia med tittelen "Utvikling undergravd?". Det er ennå klart hvordan det nye skatteregimet er utformet.

JubelPresidentens tale i parlamentet utløste likevel jubel.
- Det var en tøff og offensiv tilnærming, sier landøkonom Olav Lundstøl ved Norges ambassade i Lusaka.
I sin to timer lange tale sa presidenten at parlamentet skal bli forelagt et nytt skatteregime og nye lover som endrer forvaltningen av gruvesektoren i landet. Dette vil allerede i 2008 føre til 2,2 milliarder kroner i økte skatteinntekter for Zambia - noe som tilsvarer 50 prosent av all internasjonal bistand til Zambia og fem ganger mer enn norsk bistand til landet i år.
- Vi vil sørge for et effektivt skattenivå op 47 prosent. Dette plasserer oss på internasjonalt gjennomsnittsnivå. Det vil ikke ha negativ innvirkning på selskapene levedyktighet, sa president Mwanawasa i sin tale.

Strategien til Zambias regjering er å bruke lovendringer til å tvinge gruveselskapene inn i et nytt regime med felles og forenklede avtaler som styrer både skattenivå, avgifter, arbeidsforhold og miljøspørsmål.
Gruveselskapene har ennå ikke reagert på presidentens tale og det nær forestående behandlingen av de nye lovene i parlamentet.

Zambiske organisasjoner har vært opptatt av at avtalene ikke bare må fokusere på det finansielle, men at selskapene ikke lenger skal være unntatt deler av miljøvernlovene slik de hittil har vært. Norge har stått sentralt i arbeidet med å støtte Zambias regjering, og har planer om å gi ytterligere bistand for å styrke forvaltningen av kobberpengene i årene framover.

Rare avtaler. De store kobbergruvene i Zambia ble privatisert mot slutten av 1990-tallet.
"Da skjedde det en del rare ting", sier folk som har sett kontraktene mellom staten og de nye eierne. På det tidspunktet var gruvene i dårlig stand og kobberprisen på bunn. Takket være Kinas sug etter kobber og kobolt har råvareprisene økt med 400 - 600 prosent, og produksjonen har økt. Selskapene har tjent eventyrlige summer. De dårlige avtalene gjør at Zambia kun har fått tre til fem prosent av inntektene fra landets viktigste råvare. Til sammenligning får Norge 65 prosent av eksportinntektene fra olje- og gasseksport fra norsk sokkel.
I 2005 betalte gruveselskapene 26 millioner dollar i skatt på en fortjeneste på 1,6 milliarder dollar. I 2007 var det ventet at selskapene ville tjene 3,5 milliarder, men kun betale 198 millioner i skatt.

Press. Fagforeninger, kirker og den politiske opposisjonen i Zambia har presset regjering til å ta kampen med gruveselskapene. Den norske ambassaden på sin side har vært en aktiv pådriver i forhold til myndighetene og har argumentert for behovet for en reforhandling av kontrakter, og en omlegging av skatteregimer og administrasjon av gruvesektoren. Gruvesektoren omfatter flere mineraler, i tillegg til kobber, det letes også etter olje.
- Her har Norge til dels snakket Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og andre givere midt i mot. De har fokusert mye mer på risikoen for å "forstyrre" de økende private investeringene i gruvesektoren, forteller Olav Lundstøl, landøkonom ved Den norske ambassaden i Lusaka.

- Hvorfor har Norge engasjert seg i dette spørsmålet?
- Det er blitt aktualisert i det vi gir budsjettstøtte til Zambia. Da blir det viktig å også se på inntektssiden av statsbudsjettet. Zambia har potensial gjennom ved å generere egne inntekter å etter hvert betale for sin egen utvikling, sier Lundstøl.

Etter hvert har Verdensbanken, EU, Storbritannia, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige støttet opp om den zambiske regjeringens arbeid for å få mer kontroll over gruvesektoren. Gjennom et internasjonalt anbudsrunde valgte Zambia tre konsulentselskaper (to norske og en amerikansk) for å bistå dem med analyser og råd i forbindelse med reforhandlingene og med forslag til nye lover. De norske selskapene er rådgivningsselskapet Econ og advokatfirmaet Arntzen de Besche.
Gjennom flere reiser til Zambia og strategi møter med myndighetene har konsulentene skissert en rekke alternativer. Econ har utarbeidet en rekke finansielle modeller, ADB har sett på de individuelle gruveavtalene, internasjonale avtaler og skissert juridiske alternativer, mens amerikanske Windham Resourses ledet av Peter W. Galbraith har tatt for seg forhandlingsstrategier.

Etter at Zambias president Levy Mwanawasa personlig engasjerte seg i saken har alle selskapene sagt seg villig til å samtale om kontraktene. Privat har de tidligere snakket om at dette er snik nasjonalisering. Det avviser myndighetene.

Styrke åpenhet. Frivillige organisasjoner i Zambia er fortsatt skeptisk til sider ved regjeringens framgangsmåte og mener kravet om åpenhet er avgjørende. De er ennå ikke overbevist om at regjeringen vil ta heve skattene og avgiftene nok. Norge har varslet at de kommer til å arbeide videre med myndighetene for å sikre mer åpenhet i forvaltningen:

* Styrke skatteadministrasjonen ved å bedre forvaltningen i både Skattedirektoratet og finansdepartementet. Målet er å få inn mer skatt og bidra til å begrense skatteunndragelse.

* Bidra til at myndighetene har bedre kontroll med gruveselskapene.

* Det skal arbeides videre med spørsmål om statlig eierskap av gruvesektoren.

* Legge opp til en årlig publisering av inntektsstrømmen.

* Gi støtte til opprettelsen av en kobberfond eller et rammeverk for å samle inntektene fra gruvesektoren med etablerte regler for hvordan de skal brukes.