Norskstøttet helsepersonell har drevet med omskjæring

- Ja, vi kjenner til noen eksempler på det, sier prosjektrådgiver i Fokus, Mildrid Mikkelsen.
- Ja, vi har vært borti problemstillingen blant annet i forbindelse med et prosjekt i Darfur i Sudan, sier kvinnerådgiver i Kirkens Nødhjelp, Thora Holter.

Fra omskjærer til aktivist. I Darfur forteller Holter om hvordan de 60 organisasjonene som står bak Darfur Emergency Response Operation (DERO) ble gjort oppmerksom på at en lokal helsearbeider utførte kjønnslemlestelse som en del av jobben.
- Det ble rapportert at en lokalansatt jordmor hadde omskåret minst seks barn i alderen 6-8 år mens hun arbeidet ute i lokalsamfunnene i leirene. Ledelsen for DERO fikk klager fra lokale folk som ikke selv praktiserer kjønnslemlestelse som en del av sin kultur. I stedet for å si henne opp, fikk hun lære om hvorfor kjønnslemlestelse er skadelig. Nå er hun blitt aktiv motstander av praksisen. Slik er dette blitt en suksesshistorie, forteller Holter.
Hendelsen førte til at rutinene ble strammet inn ved at det ble utarbeidet en egen kontrakt for lokale helsearbeidere og stab. Der må de underskrive på at de forplikter seg til å fremme nulltoleranse overfor kjønnslemlestelse.

NORSK BISTAND
• Norad har støttet arbeidet mot omskjæring siden tidlig på 1990-tallet. Den samlede norske støtten i kampen mot omskjæring var i 2006 på 22 millioner kroner.
• I 2003 lanserte norske myndigheter en handlingsplan mot omskjæring. Etiopia ble valgt ut som pilotland. I tillegg støtter Norge prosjekter i Eritrea, Kenya, Somalia, Sudan og Tanzania samt i Egypt, Mali og Mauritania.
• Med den norske bevilgningen på 20 millioner kroner til UNFPAs og UNICEFs fond mot kjønnslemlestelse dobles den norske innsatsen.
• Forbud mot omskjæring innen 2015 er ett av FNs tusenårsmål. Opprinnelig deadline var 2010, men FN-organisasjonene mente det var urealistisk og forskjøv målsetningen med fem år.