NUPI-forsker anbefaler tollfritak for langt flere utviklingsland

NUPI har på oppdrag fra Utenriksdepartementet gjennomgått det norske systemet for tollfordeler til utviklingsland, det såkalte GSP-systemet (General System of Preferences). Mandatet har vært å foreslå endringer for å øke handelen med utviklingsland, men med den begrensningen at norsk jordbrukspolitikk i hovedsak skal ligge fast.
Seniorforsker og økonom Arne Melchior har ledet arbeidet med gjennomgangen, og har ført hovedrapporten i pennen.
- Når det gjelder tollreduksjoner for industrivarer har Norge vært tidlig ute. Tollen er fjernet på mange områder som EU og USA baler med fortsatt, sier Melchior.

Kort prosess. Norge har et av de mest liberale importregimene for industrivarer i OECD. Likevel foreslår NUPI å gjøre kort prosess med den resterende tollen på industrivarer: det vil si å fjerne all toll. Da vil man også bli kvitt problemene med opprinnelsesreglene som gjør at en del fattige land ikke får utnyttet sine tollfritak fullt ut. Å fjerne all toll på landbruksvarer er ikke aktuelt, men rapporten foreslår endringer i GSP-systemet som kan bety økt import fra utviklingsland også av landbruksvarer.
I rapporten foreslås det en betydelig utvidelse av det tollfritaket som MUL-landene i dag nyter godt av, ved at ordning utvides til alle lavinntektsland. Det er for å gi markedsadgang til land med større produksjonskapasitet enn MUL. Også to andre grupper av utviklingsland, som i hovedsak gjenspeiler de såkalte «lavere mellominntektsland» og «høyere mellominntekstland» skal i ulik grad få tollfordeler. Når land vokser ut av denne øverste kategorien mister de derimot de spesielle tollfordelene, om rapportens anbefalinger tas til følge.

Mister særfordeler. Når flere land enn de fattigste får tollfrihet betyr det samtidig at de fattigste landene mister særfordeler bare de har hatt.
- De fattigste (MUL) er tross alt bare en liten del av verdens fattige. 80 prosent av verdens fattige bor i andre land enn disse, sier Melchior. Han mener det er urimelig å ha særfordeler for noen fattige på bekostning av andre og langt flere fattige.
En annen grunn til at MUL-ordningen bør utvides, er tendensen til at små grupper av land med store tollfordeler motsetter seg at andre skal få de samme fordelene. For eksempel ser man at land med særlige fordeler motarbeider tollreduksjoner for andre utviklingsland i WTO-forhandlingene. De som hevder at generelle tollnedsettelser undergraver tollfordelene til utviklingsland, glemmer ofte at slike nedsettelser også svekker fordelene til de rike landene som omfattes av frihandelsavtaler, argumenteres det i rapporten.

Vil fjerne kvotene. Det mest kontroversielle forslaget i rapporten er trolig forslaget om å fjerne ordningen med tollkvoter for noen varer. I rapporten argumenteres det med at det vil gi et enklere og mer oversiktlig system om kvotene erstattes med prosentsatser for toll. I dag er systemet basert på auksjonering av spesifikke kvoter på en del varer, i praksis landbruksvarer der Norge har sterke interesser i å opprettholde egen produksjon. Det gir høye priser, og importen vris fra de rimeligere varene til de med høy pris. For eksempel er det i første rekke dyrt kjøtt, som indrefilet, som importeres fra Brasil.

Importen øker. Importen fra utviklingsland til Norge har økt kraftig siden midten av 1990-tallet, men mye av den skyldes den store importøkningen fra ett land - Kina.
Sammenlignet med andre OECD-land er Norges import fra utviklingsland liten, noe som ofte er brukt som «bevis» for at Norge har høye handelsbarrierer. NUPI har imidlertid gjort en sammenligning av OECD-land der de korrigerer for geografi. De konkluderer da med at handelen er på samme nivå som for de andre OECD-landene. Det er ofte størst handel mellom naboland, og det er svært langt til nærmeste utviklingsland fra Norge.

Ikke forenlig. Arne Wiig, forskningsleder ved Christian Michelsens institutt, deler mange av rapportens hovedkonklusjoner. Wiig mener NUPI-forskernes forslag om å fjerne tollkvotene er velbegrunnet, men peker på at dette vil gi økt import. Dette, sammen med tollfordeler til flere utviklingsland, vil utfordre norsk landbruk og er vanskelig forenlig med et premiss om at norsk landsbrukspolitikk skal ligge fast.
- Bedre tollpreferanser som sterke utviklingsland kan utnytte vil støte mot interessene til norske bønder. Her er det store motsetninger, sier Wiig.
Han mener NUPI-rapporten diskuterer dette i for liten grad, særlig i lys av det han mener er Norges konservative og proteksjonistiske rolle i de pågående WTO-forhandlingene.

Konsekvenser? Wiig savner også en diskusjon av hva som blir konsekvensene for de fattigste landene av å utvide preferansene, og hva slags produkter som er de viktigste. For de produktene der de fattigste landene ikke har produksjonskapasitet, eller der de er konkurransedyktige, kunne man uproblematisk åpne for andre land, mener han.