Ny mann ved roret

Få timer etter at valglokalene stengte 28. desember 2003 var det klart at presidentboligen i de neste fire årene ville bli bebodd av den konservative forretningsmannen og tidligere borgermester i hovedstaden Guatemala City, Oscar Berger.
Dermed var det satt punktum for flere måneders intens valgkamp, der blant andre den tidligere militærdiktatoren Efrain Rios Montt hadde forsøkt å komme til makten. Valgkampen hadde tatt for seg store og viktige temaer som demokratisering, bekjempelse av fattigdom og korrupsjon, og Berger fra valgkoalisjonen GANA hadde vunnet frem på løfter om å forbedre levekårene for befolkningen. Dessuten hadde han lovet å følge opp fredsavtalene fra 1996, herunder å inkludere landets urbefolkning - mayaindianerne - i langt større grad enn det som hittil har vært tilfelle.

Urbefolkningen. Vel to uker etter valget kunne Guatemalas femte folkevalgte president under landets nåværende forfatning fra 1986 derfor la seg innsette, med en gjentagelse av et av sine løfter fra valgkampen: «Guatemala ble bygget opp av forskjellige folk og kulturer, og de utgjør grunnstenen i landets sjel og identitet. Urbefolkningene er en grunnleggende del av hvem vi er, våre røtter, vår urettferdige situasjon og vårt enorme potensial for fremtiden», sa han blant annet.
Henvisningen til «urettferdighet» er ikke vanskelig å forstå for noen som har besøkt dette frodige og vakre landet. Ifølge Verdensbanken lever 56 prosent av Guatemalas 11,2 millioner innbyggere i fattigdom, hvorav 16 prosent lever i ekstrem fattigdom.

Økende vold. Guatemalas ledende aviser, som i hovedsak har støttet Berger og vært svært kritiske til den forrige regjeringen, kaller den nye presidenten for «et frisk pust til demokratiet». I de fire årene med den tidligere presidenten Alfonso Portillo fra partiet FRG (samme parti som Rios Montt, red.anm.) ved roret, har det mellomamerikanske landet slitt med fattigdom, økende kriminalitet og påstått omfattende korrupsjon.
Volden og kriminaliteten økte under Portillos regjeringsperiode. 2003 ble derfor ett av de mest voldelige årene i Guatemala siden borgerkrigen som endte med fredsavtale i 1996. Ifølge avisen Prensa Libre blir det i dette landet begått over åtte mord om hver dag, hver time blir det stjålet en bil, og hver dag opplever ti busser å bli overfalt og røvet. Narkomafia og organiserte kriminelle omsetter, ifølge avisen, for omkring 1500 millioner quetzales (om lag 1600 millioner kroner) i året. Politiet og rettssystemet er svakt og korrupt, og har i liten grad evnet å få de store skurkene etterforsket eller dømt.
En meningsmåling som ble utført samme dag som Berger ble innsatt som president viste at størstedelen av Guatemalas befolkning mener at Portillos regjering har vært den mest korrupte i Guatemala i nyere tid.

Skeptiske urfolksrepresentanter. Men ikke alle i Guatemala deler de konservative hovedstadsavisenes syn på et vellykket valg. De internasjonale observatørene har gitt valget stå-karakter, men hadde mye å kritisere ved selve den tekniske gjennomføringen.
Urbefolkningenes observatørkorps, Misión Indígena de Observación Electoral Guatemala, som er sammensatt av representanter fra ledende maya-organisasjoner, har fulgt valgkampens to runder nøye. Selv om valgkorpset med til dels stor suksess har reist land og strand rundt for å oppfordre folk til å bruke stemmeretten sin, er indianernes observatører sterkt kritisk overfor selve valgprosessen.
- Det vil være feil å bruke ordet «demokrati» om denne valgprosessen. Et meget banalt eksempel er at mye av den offisielle informasjonen om valget kun ble gitt på spansk, et språk som ikke alle indianere snakker, leser eller forstår, sier talsmann for observatørkorpset Alvaro Pop.

Komplisert system. Knapt halvparten av de stemmeberettigede - drøyt 46 prosent - stemte i 2. valgrunde. I tillegg kommer problemet med alle innbyggerne som ikke har registrert seg, fordi valgregistreringen i Guatemala er unødvendig komplisert og tidkrevende. Mange innbyggere må bruke mye tid og penger på å reise til sine hjemsteder for å la seg registrere - tid som går ut over arbeidsdagen og penger som må tas fra et i forveien stramt budsjett.
Bestikkelser i forbindelse med valget er tilsynelatende også brukt på tross av massiv tilstedeværelse av både nasjonale og internasjonale valgobservatører. I byen Nebaj i Quiche-området forteller noen av byens innbyggere for eksempel, at de mottok gaver av Rios Montts parti, FRG, som betaling for å stemme på partiet.
- De tilbød oss gjødsel, tråd til veving og såpe, forteller Martha Cobo Raymundo, fra et kvinnekooperativ i byen.

Begrenset innflytelse. Tross fagre ord og løfter i valgkampen er det en meget begrenset politiske innflytelse den indianske majoritetsbefolkningen har fått i den nye Berger-regjeringen. I regjeringen er det bare to medlemmer av 28 som er indianere, og bare to er kvinner. Det tilsvarer situasjonen også under den forrige regjeringen. Samtidig sies det at både Rigoberta Menchu og den svært systemkritiske Helen Mack blitt tilbudt offisielle verv knyttet opp mot regjeringen og at de trolig vil akseptere tilbudene.
De sosiale, økonomiske og politiske forskjellene i landet er en av de største utfordringene for både Berger og Guatemala, mener politisk analytiker Francisco Garcia fra Institutt for politiske studier INCEP. Han viser til at Berger både skal tiltrekke seg utenlandsk kapital og tilby befolkningen sosiale goder. Sistnevnte kan bli vanskelig i et land som har et av Latin-Amerikas laveste skattenivåer.
- For å bygge opp et demokrati må samfunnet fungere, og det har det ikke gjort siden 1954, da konturene av et meget klassedelt samfunn begynte å avtegne seg. Så mange årtiers utvikling kan man ikke endre radikalt på bare syv år, sier Francisco Garcia.
Men han ser også positivt på fremtiden.
- De siste valgene har vist at befolkningen hele tiden deltar mer i den demokratiske prosessen, og ønsker seg innflytelse i de beslutninger som blir tatt. Vi begynner å bli mer bevisste når det gjelder det grunnleggende spørsmålet: Hva er det beste for samfunnet? sier Garcia.

Overklasse. Ifølge Garcia har det de siste 50 årene oppstått en mektig overklasse i Guatemala. Den har overtatt nesten hele kaffeproduksjonen i landet og har sterke forbindelser til de væpnede styrkene. Med militære generaler i spissen, har de styrt landet i flere tiår, frem til fredsavtalen i 1996. Han mener dette oligarkiet har en så stor politisk og økonomisk makt at den i dag er representert i alle statlige organer og institusjoner, inkludert rettsvesenet og skolene.
- I dagens Guatemala er det fortsatt disse interessene som dominerer, men med hjelp av andre metoder. Nå er det ikke lenger mulig å beholde makten ved bruk av militære, så nå kjøper man seg politiske partier i stede. Oscar Berger kan, med sin bakgrunn og sine bånd til næringslivet, ikke fri seg fra innflytelsen fra en klasse som er redd for å miste sine privilegier, sier Garcia.

Ulrikke Moustgaard er dansk frilansjournalist. Hun besøkte nylig Guatemala.