Ny Mugabe-lov vil hindre humanitært arbeid

Den nye loven kan være på plass allerede i slutten av oktober. Den pålegger alle veldedighetsorganisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og ulike lokalbaserte foreninger å registrere seg i et regjeringsstyrt kontrollorgan. Å trosse loven vil innebære fengselsstraff i opptil seks måneder. Myndighetene hevder loven er svært viktig for landets sikkerhet, for å beskytte landet mot «utenlandske verdier frontet av lokale nikkedukker».
Lovforslaget ligner i påfallende grad på den meget strenge medieloven som nesten har ødelagt den zimbabwiske pressens tradisjon for uavhengig journalistikk. Dette har ført til at medievakthunden Reporters Without Borders har plassert Zimbabwe etter Irak og Cuba for myndighetenes fiendtlige forhold til media i 2003.

Nei til ekstern finansiering. Mange frykter at loven vil tillate zimbabwiske myndigheter å nekte akkreditering til organisasjoner som kan stille spørsmålstegn ved regjeringens håndtering av menneskerettighetene.
Men den mest omfattende paragrafen i lovforslaget er kravet om at lokale organisasjoner som deltar i «styringsarbeid» - myndighetenes betegnelse for menneskerettigheter og opplæring i rettighetsarbeid - ikke kan motta ekstern pengestøtte. Utenlandske organisasjoner som er involvert i slikt arbeid, vil ikke bli registrert i det hele tatt.
- Dette er en type lovforslag som vi ikke ville ha forventet på dette tidspunktet og i vår tid, særlig sett i sammenheng med Southern African Development Community (SADC) og African Union sine protokoller, sier Abie Ditlakhe, generalsekretær i SADC sitt NGO-råd, med base i Botswanas hovedstad Gaborone.

Mange reagerer. De fire siste årene, i takt med at Zimbabwes politiske klima har forverret seg - etterfulgt av et voldelig landreformprogram og omstridte parlaments- og presidentvalg - har antall menneskerettighetsorganisasjoner og andre sivile pressgrupper økt raskt i antall. De fleste overlever ved hjelp av eksterne givere.
Fram til nå har de klart å overleve offentlig innblanding ved å opptre som fond som står ansvarlig kun overfor sine medlemmer. De fleste vil nå måtte stenge.
- Resultatet er at tyranniet vil fortsette uten at det sivile samfunnet eller noen andre observerer det - kun ofrene, sier advokat Brian Crozier.
Hassen Lorgat i den Johannesburgbaserte South African Non-Governmental Organisations Council (SANGOCO) sammenlikner loven med Sør-Afrikas lovgivning under apartheid.
De største paraplyorganisasjonene for ikke-statlige organisasjoner i Zimbabwe og National Association of Non-governmental Organisations (NANGO) sier at den foreslåtte loven kriminaliserer en sektor som fungerer som et sikkerhetsnett for mange samfunn som er hardt rammet av sosial, økonomisk og politisk uro. De advarer mot at loven vil kunne føre til illegal handel over grensene, økonomiske flyktninger og mer prostitusjon -- så vel som mer spredning av hiv/aids.
Analytikere har beskrevet loven som undertrykkende og grunnlovsstridig. De mener lovforslaget har som målsetning å gjøre det mulig for regjeringspartiet Zanu-PF å stjele seieren ved parlamentsvalget i mars neste år.

Valg uten innsigelser. - Alt handler om valget, sier Brian Kagoro, leder for den Harare-baserte Crisis in Zimbabwe-koalisjonen, som består av en samling med ulike organisasjoner fra det sivile samfunnet.
Han sier at med den uavhengige pressen så å si kastrert, har loven til hensikt å sikre at valget finner sted uten lokale og internasjonale organisasjoner til stede som kan motsi en seier til president Robert Mugabes parti. Bare de som blir spesielt invitert av den zimbabwiske regjeringen vil nå kunne overvåke valget, dersom loven vedtas.
Vold, undertrykking og tvang, særlig ved å bruke matvarer som pressmiddel, har preget de fleste valgene siden 2000. Opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) har kunngjort at de ikke vil delta i valg før det blir et større politisk spillerom. Selv om Zimbabwes regjering har undertegnet SADC-protokollen om valg, tviler opposisjonen på at de kommer til å følge de standardene for valggjennomføring som er fastsatt i protokollen, noe også lovforslaget overfor organisasjonene tyder på. Men konsekvensene går lenger enn valgene.
- For eksempel vil ikke utenlandske aktører som bidrar med matvarehjelp være i stand til å fortsette med dette, så sant det da ikke er ren veldedighet uten noen politisk interesse, sier advokat Brian Crozier.
Til tross for påstander om en rekordstor avling mener uavhengige analytikere at om lag 2.2 millioner zimbabwere på landsbygda vil trenge matvarehjelp i år.
Fagforeninger og kirker ville være unntatt fra loven. Også den zimbabwiske Røde Kors-organisasjonen og foreninger som skal tjene kun sine egne medlemmer er unntatt, det samme er politiske partier.
Brian Kagoro tror den nye loven vil øke skepsisen til Mugabes regime.
- Den vil ikke bedre regjeringens image, selv i Afrika, sier han.

Wilson Johwa er zimbabwisk journalist og tidligere redaktør i ukeavisen The Zimbabwe Mirror.