Ny norsk garanti mot anbudstap

- Jeg oppfatter utviklingsmyndighetene som langt mer positive til næringslivet nå enn tidligere. Vi opplever en helt annen tillit, er mye mer på bølgelengde og snakker samme språk, sier Jon Vea, avdelingsdirektør for internasjonal avdeling i NHO, til Bistandsaktuelt.
Utviklingsministeren lanserte nye konkrete tiltak for å trekke norske bedrifter med i bistandsarbeidet da næringslivet for 12. gang innkalte til den årlige bistandskonferansen. For det første vil det åpnes for at næringslivet får være med og konkurrere om oppdrag innenfor faglig bistand som ikke omfattes av OECDs avbindingsanbefaling.

Tapernes garanti. En annen nyhet i talen på bistandskonferansen var at det skal gjeninnføres en anbudsgarantiordning. Ordningen innebærer at bedrifter som konkurrerer om bistandsfinansierte prosjekter kan få dekket noe av kostnadene dersom de ikke vinner anbudet. Anbudsgarantiordningen skal finansieres av midler fra Norfund, administreres av GIEK og igangsettes fra månedsskiftet mars/april.
Ordningen vil omfatte både bedrifter i Norge og bedrifter i landet der prosjektet gjennomføres.
- Det er bra at UD skjærer gjennom og endelig får en anbudsgarantiordning på plass. Det har vært et irritasjonsmoment at man ikke har hatt en slik ordning. Det er også positivt at man åpner opp for i større grad å kjøpe kompetanse som finnes i næringslivet, sier Jon Vea. Han understreker likevel at det viktigste er den positive holdningen næringslivet nå møter hos bistandsmyndighetene.

Fant tonen. - Bistandsmidler alene kan ikke løfte millioner ut av fattigdom - men langsiktig bærekraftig utvikling og økonomisk vekst kan, sa Frafjord Johnson på konferansen. Hun la vekt på at næringsutvikling i sør er helt nødvendig for å nå de ambisiøse tusenårsmålene, blant annet målet om å halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015.
Både utviklingsmisteren og NHOs president Jens Ulltveit-Moe understreket betydningen av aktivt partnerskap mellom myndigheter og næringsliv for å bidra til næringsutvikling i Sør.
- Det er en del av næringslivets samfunnsansvar å bidra til å redusere global fattigdom. Fattigdomsbekjempelse er avhengig av et næringsliv som skaper verdier, sa Ulltveit-Moe.

Ti avtaler. Som oppfølging av strategien for næringsutvikling i Sør ble det for to år siden satt i gang gjennomganger av alle hovedsamarbeidslandene, dvs. Uganda, Tanzania, Mosambik, Zambia, Malawi, Bangladesh og Nepal. I tillegg har man sett på Sri Lanka, Vietnam og Nicaragua. Næringslivet og NHOs bistandssekretariat har stått ansvarlig for fase II av landgjennomgangene, som dreier seg om å identifisere konkrete muligheter for kommersielt samarbeid, investeringer og handel. Sri Lanka og Uganda har vært nøkkelland, og et besøk NHO organiserte for en næringslivsdelegasjon fra Uganda i fjor høst resulterte i ti intensjonsavtaler mellom ugandisk næringsliv og potensielle norske samarbeidsbedrifter, ble det opplyst på konferansen.

Slå alarm. Med vedtaket om avbinding av den norske bistanden for to år siden, er det åpen konkurranse om støtteordninger slik at også bedrifter fra andre land kan søke. Avbindingen av bistanden har møtt kritikk fra næringslivet, og norske bedrifter har bare i begrenset grad vist interesse for de nye ubundne ordningene.
Innenfor den nye ordningen for ubundne blandede kreditter har man først nå fått ferdigforhandlet de to første avtalene, med henholdsvis Kina og Filippinene. Men ikke alle OECD-land har kommet så langt som Norge når det gjelder avbinding av bistanden.
- Fortsatt er det for mye reell binding i markedet blant OECD-land, og fortsatt er det for mange uoffisielle pengestrømmer, sa Hilde Frafjord Johnson under bistandskonferansen.

Nye tiltak:
• Anbudsgarantiordning. Finansiert av det statlige investeringsfondet Norfund, administrert av Garanti-instituttet for eksport-kreditt (GIEK). Skal være operativ fra mars/april.
• Økt bruk av næringslivets kompetanse i frittstående faglig bistand. Åpner for konkurranse om oppdrag innenfor frittstående faglig bistand (ikke investeringsrelatert), det vil si innkjøp av tjenester som ikke omfattes av OECDs avbindingsanbefaling fra april 2001. Loven om offentlige anskaffelser og EØS-regelverket legges til grunn.
• Norske myndigheter vil også være åpne for mottakerlands ønsker om å benytte en norsk leverandør, når de etterspør konkrete tjenester fra Norge og selv bestemmer innhold og står ansvarlig for å betale tjenesten. Som en hovedregel vil da landets egne innkjøpsregler bli lagt til grunn, og innkjøpet må ellers følge god forretningsskikk.

Les mer:
Utviklingsministerens innlegg på Næringslivets bistandskonferanse: www.odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/taler/statsraad_b/032171-090205<

Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør: www.odin.dep.no/ud/norsk/publ/handlingsplaner/032005-990786