Ny presselov med strenge straffer
ADDIS ABEBA (b-a): «Fengselstraff i inntil to år eller inntil 200.000 birr i bøter eller begge deler». Slik lyder inngangen til paragraf 30 i forslaget til ny presselov i Etiopia. Når man så vet at en birr svarer til en krone, og at årslønna for en ikke-statlig journalist sjelden er mer enn 12.000 birr i året, er det klart at dette er straffer som vil svi.
Forslaget til den nye presseloven ble lagt fram i mai siste år. Det ble møtt av høyrøstende protester fra Etiopias ikke-statlige journalister.
- Dette er ikke et middel for økt pressefrihet, snarere er det tvert imot, uttalte Ethiopian Free Journalists Association (EFJA) - Etiopias uavhengige journalistforbund.
De og flere andre gjorde det klart at dette primært er en lov for økt kontroll - av journalister så vel som avisselgere. Sentralt i lovforslaget er at alle involverte i mediaproduksjon skal registreres og søke om lisens. Gjør de ikke det, kan de straffes, og i de groveste tilfellene med rammer som vist ovenfor.
Stoppe informasjon. Ramaskriket om presseloven bredte seg etter hvert også til det internasjonale pressemiljøet. Protester begynte å komme inn. Mest grundig var IPI - Det internasjonale presseinstituttet. Like før jul la de fram en omfattende kritikk: «Heller enn å oppfordre til en fri flyt av informasjon, har den nåværende regjering i Etiopia bestemt seg for å gjøre alt som er mulig for å hindre en slik flyt», konkluderer IPI.
Etiopias informasjonsminister Bereket Simon er en av hovedarkitektene bak presseloven. Hans departements kontorer ligger i samme bygning som Den etiopiske statskringkastning og ditto tv. Når vi spør ministeren om å kommentere IPIs konklusjon sier han:
- Dette er helt feil!
Han mener også at IPI ikke riktig vet hva de snakker om. Begrunnelsen for dette er at presseinstituttet har utarbeidet sine kommentarer på det ministeren kaller «en fordreid og ikke autorisert oversettelse av lovutkastet».
Tøværet slutt. Lenge var Etiopia blant de verste land i Afrika i forhold til overgrep mot journalister. Under krigen med Eritrea, 1998-2000, kom det noen forbedringer. Mye skyldtes dette at den uavhengige pressa helt uoppfordret lånte sine stemmer til det patriotiske koret. Tøværet fortsatte i et par år til. Årsaken var nå at Etiopias styrende parti Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF) hadde nok med seg selv. De hadde store indre uenigheter.
Men våren 2003 var de igjen konsolidert. Dermed var det igjen tid for å vise handling - ikke minst over for pressa.
Journalister tiltalt. Foruten den nye presseloven og angrepene på det frie journalistforbundet har myndighetene på nytt begynt å reise tiltale overfor journalister. I et av tilfellene dreier som en tre år gammel artikkel, som spekulerte i om utenriksministeren var på vei ut av regjeringen. Mer skal det altså ikke til. Ingen givere har til nå uttrykk offentlig stor bekymring overfor innstramningene som gjennomføres og planlegges overfor media i Etiopia.
- Vi har mer en nok med grenseurolighetene med Eritrea, forklarer en nordisk diplomat som er sentral i begivenhetene.
Journalistforbundene
• Ethiopian Free Journalists Association (EFJA) - Det frie journalistforbundet i Etiopia - ble dannet i 1992. Men først i mars 2000, da tøværet overfor pressa var på sitt beste, kunne de starte sin virksomhet. Fra september 2001 har EFJA mottatt økonomisk støtte fra IPI - Det internasjonale presseinstituttet - til drift av kontoret. Etter at myndighetene i november siste år suspenderte organisasjonen, er kontoret nå stengt. EFJA har i dag 150 medlemmer. Alle arbeider i privateide aviser.
• Ethiopian Journalists Association (EJA) er regjeringens journalistforbund i Etiopia. Dette ble dannet i 1974 og har 300 medlemmer. 85 prosent av disse arbeider i statlig media. De øvrige er ansatte i sivile organisasjoner.
Odd Iglebæk er norsk frilansjournalist.