Ny rapport vil snu bistandsperspektivet
Veldig mange mennesker har fått en bedre hverdag som resultat av Norges bidrag til det globale utviklingssamarbeidet. Norad mener norsk bistand virker, men ikke godt nok.
Dette er konklusjonen i Norads Resultatrapport for norsk bistand. For første gang har fagetaten forsøkt å sammenfatte resultater på kryss og tvers av norsk utviklingspolitikk og bistand. Det et innspill i både den norske og internasjonale debatten om bistand virker.
- De beste resultatene er når utviklingspolitikken konsentreres om sentrale problemfelt med innsats på globalt og nasjonalt nivå - når det er politisk dialog, forskning, faglig engasjement og langsiktighet, sa Norad direktør Poul Engberg-Pedersen da han presenterte rapporten.
Både stortingspolitikere og bistandsforskere hilste rapporten velkommen som et positivt bidrag til arbeidet med å forbedre norsk utviklingspolitikk og innsats.
Utfordring. "Rapporten skal utfordre oss selv og andre som jobber for å bidra til utvikling i fattige land til å snu perspektivet fra hva vi har gjort til hva som er oppnådd for fattige og kriserammede mennesker. Dette vil øke relevansen og effektiviteten i norsk bistand," heter det i rapporten.
Den slår fast at "ofte er politikk viktigere enn penger".
Småpenger. Et sentralt poeng i rapporten er bistandens begrensede muligheter til å skape endringer i en verden med 1,7 milliarder mennesker som lever på under en dollar om dagen. Den avliver myten om Norge som en bistandsstormakt.
* Selv om norsk bistand øker i omfang og utgjør mer enn 22 milliarder kroner til neste år, utgjør den mindre enn tre prosent av det globale utviklingssamarbeidet.
* Zambia er en av de største mottakerne av norsk bistand, men Norges bidrag i 2005 utgjorde bare0,8 prosent av landets brutto nasjonal produkt.
* Statoil betaler over tre milliarder kroner i skatt til den angolanske staten i 2007. Norges samlede bistand til Afrika sør for Sahara er 4,5 milliarder.
* Flom og tørke i Kenya i årene 1997 til 2000 førte til økonomiske tap på 38 milliarder kroner. Norsk bistand på 60 millioner kroner de tre årene blir forsvinnende lite.
Nytten? "Global bistand bidrar kun i begrenset grad til økonomisk vekst, men i betydelig grad til menneskers og staters overlevelse og utvikling. Bistanden har særlig bidratt til lengre levealder, bedre helse og bedre utdanning, og resultatene på disse områdene er ganske imponerende i lys av den sterke befolkningsveksten verden har hatt de senere årene," slår rapporten fast. Norad mener at norsk bistand har påvirket internasjonal utviklingssamarbeid gjennom vektlegging av mottakernes ansvar for egen utvikling, og fokus på kvinner og urfolks rettigheter og muligheter.
Det innrømmes samtidig at virkningen av regjeringens nye utviklingspolitikk i forhold til energi og miljø, olje for utvikling og fokus på barn- og mødrehelse ennå ikke er kjent.
Rapporten trekker fram utvalgte bistandsresultater:
Pluss og minus
Helse
+ Den globale vaksinealliansen GAVI har siden 2000 forhindret over to millioner dødsfall.
+ Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria redder 110.000 mennesker hver måned. Norge er en stor bidragsyter til begge fondene.
- Bistand via globale fond og programmer er effektiv på kort sikt, men kan undergrave det multilaterale arbeidet i regi av FN og uviklingsbankene og neglisjere ønsket om mottakerstyring.
Zambia
+ Støtten til den zambiske riksrevisjonen, til arbeidet mot korrupsjon og til viltforvaltning har gitt konkrete og gode resultater.
- Zambia har fått omfattende internasjonal og norsk bistand i over 40 år, men situasjonen for befolkningen er ikke blitt avgjørende bedre.
- Norsk støtte til landbruket fram til 1997 vurderes som for teknisk med for dårlig forståelse av lokal kultur og politisk økonomi.
Energi
+ Norsk bistand gjør at Mosambik i nær framtid vil kunne få betydelige inntekter fra petroleumssektoren i landet.
- Bistanden har hatt mindre virkning i etablerte og korrupte oljeland som Angola og Bangladesh.
Styresett
+ I Mosambik og Tanzania har ti års reformarbeid innen finansforvaltningen ført til tydelige forbedringer i offentlige innkjøp, budsjettarbeid og regnskapsføring.
- Det er vanskelig å trekke klare linjer fra mål og tiltak i bistand til godt styresett til faktiske resultater.