FNs frist til Israel utløper, men okkupasjonen består

Norge var medforslagsstiller til resolusjonen som ble vedtatt i FNs hovedforsamling 18. september i fjor. 124 land stemte for, mens Israel, USA og tolv andre land stemte imot.

Resolusjonen krever at Israel innen tolv måneder avslutter «sin ulovlige tilstedeværelse i okkuperte palestinske områder».

Den krever også at Israel stanser utvidelsen av ulovlige bosetninger, river den delen av muren som er bygd inne på Vestbredden, returnerer ulovlig beslaglagt jord og eiendom og lar palestinske flyktninger få vende hjem.

FN-resolusjonen krever videre at Israel betaler erstatning og oppreisning for skade som er påført palestinere.

Okkupasjonen består

Torsdag er fristen omme, men okkupasjonen består, og situasjonen har gått fra vondt til verre.

– Sannsynligheten for at okkupasjonen avsluttes og krigen er over innen fristen, er liten, konstaterer utenriksminister Espen Barth Eide.

Om det vil få konkrete følger for Israel at de nekter å etterkomme kravet fra FN, er imidlertid uklart.

– Men jeg tror at dette vil være et helt sentralt tema når generalforsamlingen nå møtes, sier Eide til NTB.

Høynivåmøte

FNs 80. generalforsamling åpnet tidligere i måneden, og 23. september er det klart for den såkalte høynivåuken.

Det regnes som verdens viktigste politiske arena der ledere fra hele verden etter tur entrer den grønne talerstolen.

Fra Norge stiller statsminister Jonas Gahr Støre, Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Manglende vilje

Israels manglende vilje til å etterleve kravet om tilbaketrekning fra okkuperte områder forsterker argumentene for å innføre straffetiltak, mener Eide.

Han viser til at bakgrunnen for FN-resolusjonen var en rådgivende uttalelse fra FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), i juli i fjor.

– Den slo fast at okkupasjonen i sin helhet er ulovlig og at annektering er et enda større folkerettsbrudd, sier Eide.

Israel har siden okkupert store deler av Gazastripen og utvidet bosetningene ytterligere. Statsråder i Benjamin Netanyahus regjering snakker nå også åpent om å annektere store deler av Vestbredden.

Norske tiltak

Norge har alt innført straffetiltak mot Israel i form av våpenblokade og innreiseforbud for de to ytterliggående israelske statsrådene Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, påpeker Eide.

Regjeringen jobber også med en lov om å forby handel med varer fra bosetningene, og statseide Vinmonopolet har tømt hyllene for israelsk vin med opprinnelse fra de okkuperte områdene.

Oljefondet har etter langvarig press solgt seg ut av flere israelske selskap, samt amerikanske Caterpillar som forsyner den israelske hæren med bulldosere som benyttes til å rive palestinske boliger.

Norges Bank begrunner beslutningen med «uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Eide utelukker ikke at det kan bli aktuelt med flere straffetiltak overfor Israel.

– Vi har aldri vært imot sanksjoner og tiltak, men vi mener at det må gjøres sammen med andre land, sier han.

– Krevende

Forsvar Folkeretten ba tidligere i år Utenriksdepartementet redegjøre for hvilke konkrete rettslige tiltak Norge planlegger å iverksette dersom Israel ikke etterlever FNs frist om å avslutte okkupasjonen.

– Når FN har satt en frist, bør regjeringen være tydelig på hva som skjer dersom den ikke etterleves, understreket den norske juristorganisasjonens styreleder Vjosa Maxhuni.

«Det er krevende å presist fastslå hvilken rettslig betydning det konkret kan ha om fristen som FNs hovedforsamling satt i september i fjor, ikke overholdes», het det i Eides svar.