Geopolitisk uhygge vil prege Davos-møtet

Storpolitisk maktspill, økonomisk risiko og økende frykt for klimakrise er bakteppet når verdens økonomiske og politiske elite samles i Davos.

Publisert

Alles øyne blir rettet mot sveitsiske Davos denne uka, der verdens ledere innen politikk, nærings- og samfunnsliv samles til sin årlige rådslagning på Verdens økonomiske forum (WEF).

Årets møte har fått tittelen «I dialogens ånd».

– En ny orden er i ferd med å ta form gjennom at store makter prøver å sikre sine interessesfærer, sier WEF-sjef og Norges tidligere utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.

– Dialog nødvendig

WEF mener det haster med å finne en felles vei framover.

– Dialog er ikke en luksus, men en nødvendighet, understreker Brende overfor Reuters.

Det vil nok mange gi ham rett i. Især etter det som synes å være et transatlantisk sammenbrudd og Grønland-striden som eskalerte i helgen, med nye tolltrusler fra USAs president Donald Trump mot europeiske land, deriblant Norge.

Hvordan striden vil prege møtet i Davos, som har tradisjon for å fremme åpne markeder, samarbeid og multilateralisme, gjenstår å se. Men at Trump vil bli fulgt med argusøyne, er det liten tvil om.

Fra norsk side drar utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Davos.

Snudd opp ned

Siden fjorårets møte i Davos har Trump som følge av sin «Amerika først»-doktrine snudd opp ned på en regelbundet verdensorden, med tollmurer og handelskrig. I USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kom på tampen av fjoråret, stemples EU nærmest som en fiende.

2026 startet med en folkerettsstridig intervensjon i Venezuela. De stadige gjentakelsene om at han vil «ta» Grønland truer også samholdet i Nato-alliansen.

Trump, som ifølge nyhetsbyrået AFP står i spissen for den største amerikanske delegasjonen til Davos noensinne, skal blant annet ha en rekke bilaterale møter om geopolitiske stridsområder som Grønland, Venezuela og Iran.

Dystert bilde

I forkant av møtet har WEF utgitt rapporten Global Outlook som måler uroen blant 1300 næringslivsledere og eksperter.

Halvparten spår turbulente eller enda verre tider de neste to årene. Det er 14 prosentpoeng flere enn på samme tid i fjor. Bare 1 prosent tror det blir relativt rolig.

På kort sikt – to år – vurderes risikoen for geoøkonomiske konfrontasjoner som størst.

I et tiårsperspektiv ser bildet enda dystrere ut. 57 prosent forventer turbulente eller stormfylte tider.

Her har imidlertid risikobildet endret seg: Nå er det faren for ekstremvær, naturkollaps og kritiske endringer av verdens biosystem som topper lista.

Powered by Labrador CMS