Kina viser diplomatiske muskler

Da Iran og Saudi- Arabia nylig kunngjorde at de gjenopptar diplomatisk kontakt etter en sjuårig kaldfront, rettet begge en takk til Kina. Innspurten i forhandlingene hadde foregått i Beijing med kinesiske diplomater i førersetet.

En slik meglerrolle har i lang tid vært forbeholdt internasjonale tungvektere som USA og Russland. At Kina har begynt å spille en lignende rolle, bekrefter at Kina ikke bare ønsker å være en økonomisk stormakt, men også en stormakt i internasjonal politikk, mener analytikere.

Både hard og myk

Etter at Xi Jinping kom til makten, har kinesisk diplomati ofte vært preget at sinte utfall mot vestlige land, noe ikke minst Norge fikk kjenne på etter at dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.

Tonen overfor Taiwan er dessuten blitt mer truende, i tillegg til at Kina ikke har nølt med å militarisere ubebodde øyer i Sør-Kinahavet for å sikre kontroll over farvann som også naboland krever retten til.

Avtalen som ble inngått mellom Saudi-Arabia og Iran i Beijing den 10. mars, viser imidlertid en helt annen side av kinesisk diplomati.

Og Xi ser ut til å ha spilt en direkte rolle i samtalene.

I midten av februar tok han imot Irans president Ebrahim Raisi på et tredagers statsbesøk – det første fra en iransk leder på 20 år. Offentlig ble det ikke sagt et ord om de pågående forhandlingene. I stedet gjorde Xi et poeng ut av at Kina ønsker å hjelpe Iran med å finne en løsning på atomstriden med USA.

I desember var dessuten Xi på besøk i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh der han signerte milliardavtaler med verdens største oljeeksportør og deltok på et arabisk toppmøte.

Avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia anses som en diplomatisk triumf for Kina.

– Jeg tror det er et tegn på at Kina har stadig mer selvtillit når det gjelder å ta en mer besluttsom rolle i Midtøsten, sier analytikeren Muhammad Zulfikar Rakhmat ved tankesmia Middle East Institute i Washington.

Økonomiske interesser

Kinas engasjement for konflikter langt unna egne landegrenser et tett knyttet til landets økonomiske interesser. Kineserne har seilt opp som den desidert viktigste kjøperen av olje og gass fra Midtøsten, og i dag står regionen for nesten halvparten av Kinas oljeimport.

Samtidig har USA trappet kraftig ned på importen og i stedet satset sterkt på å bli selvforsynt.

Ifølge June Teufel Dreyer, statsviter og Kina-ekspert ved University of Miami, har kinesiske embetsfolk lenge ment at Kina bør spille en mer aktiv rolle i regionen.

– I mellomtiden har spenningene mellom Saudi-Arabia og USA skapt et vakuum som Kina med glede har gått inn i, sier hun.

Kina har også investert stort i infrastruktur knyttet til energiutvinning i Midtøsten. Av og til har kinesiske marinefartøy også deltatt i jakten på pirater utenfor kysten av Somalia, selv om USAs marine fortsatt er den største garantisten for sikkerheten i disse havområdene.

Også i Xis avslutningstale under Folkekongressen tydet på at Kina ønsker å spille en mer aktiv rolle i andre deler av verden.

– Kina vil bidra aktivt til å reformere og bygge det globale styringssystemet og fremme initiativer for global sikkerhet, sa Xi.

Konfronterer USA

Avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia ble inngått i en tid der forholdet mellom USA og Kina er blitt mer spent. Etter Russland invasjon av Ukraina, har USA uttrykt sterk misnøye med at Kina nekter å fordømme invasjonen, samtidig som landet beskylder USA og Nato for å ha framprovosert krigen.

I Midtøsten er det imidlertid mange som oppfatter Kina som en nøytral part, slik Kina hevder å være, og som samarbeider økonomisk med hvem det måtte være uavhengig av konflikter og ideologi.

– Avtalen bidrar til at Kina kan skape et bilde av seg selv som en konstruktiv aktør som ønsker å skape fred, noe som også er nyttig for Kina når landet blir beskyldt for å støtte den russiske invasjonen, mener analytikeren Amanda Hsiao, som jobber for International Crisis Group i Taipei.

Kina har omfattende økonomisk samarbeid både med Saudi-Arabia og Iran. Blant annet har Kina kunnet kjøpe olje fra Iran til en sterkt rabattert pris som følge av USAs sanksjoner mot Irans atomprogram.

Disse ble innført etter at Donald Trump trakk USA fra atomavtalen, men er ikke blitt opphevet av Joe Biden. Kina har også lovet Iran investeringer for 400 milliarder dollar – tilsvarende over 4.200 milliarder kroner – de neste 30 årene.

Ukraina-forhandlinger?

Allerede i 2002, utnevnte Kina en spesialutsending til Midtøsten. Da var oppmerksomheten rettet mot Israel og Palestina. Etter hvert har både regionen og Kinas oppmerksomhet endret seg. Kina selger våpen og droner til flere land i regionen, men uten å stille politiske betingelser, og i langt mindre omfang enn USA.

Nylig la kinesiske myndigheter fram en tolvpunktsplan for våpenhvile og fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland, men entusiasmen uteble. Det eneste land som tilsynelatende reagerte positivt, var Ukraina der president Volodymyr Zelenskyj var raskt ute med å si at han planla et møte Xi Jinping. Drøyt to uker senere meldte Wall Street Journal at Xi planlegger det samme.

Avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia ble på sin side møtt med både ros og optimisme, ikke bare i Midtøsten, men til en viss grad også i vestlige land.

Hvilken betydning avtalen kommer til å få for USAs rolle i Midtøsten, er imidlertid uklart. Det hvite hus avviser alle spekulasjoner om at Kina er i ferd med å overta USAs rolle i regionen.

Men ifølge Jon Alterman ved Center for Strategic and International Studies greier ikke Biden-administrasjonen å bestemme seg.

– Den ønsker at Saudi-Arabia tar mer ansvar for egen sikkerhet, men den vil ikke at Saudi-Arabia frilanser og undergraver amerikanske sikkerhetsstrategier, fastslår han i en kommentar.