Norge gir 745 millioner kroner i nødhjelp til Ukraina og nabolandene

Pengene skal blant annet gå til livsviktig hjelp til de til de mest sårbare.

Publisert

Nødhjelpsbidraget på 745 millioner kroner er en del av Nansen-programmet og ble kunngjort mens utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er på besøk i Ukraina.

Utenriksministeren slår på tråden fra havnebyen Odesa, som ligger sør i Ukraina.

– I Odesa møtes på et vis mye av hjelpen som Norge sender, sier han til NTB.

Her har Eide blant annet møtt Ukrainas marinesjef. Ukrainas kystforsvar holder til i den sørlige havnebyen. I tillegg er Odesa den viktigste eksporthavnen for korn. 

Mye av verdens korn kommer fra Ukraina, noe som gjør korneksporten særlig viktig for landet.

En del av de 745 millionene fra Norge skal også gå med til å øke matproduksjonen i Ukraina, sier Eide.

– Humanitær aktør 

Verdens matvareprogram (WFP) får 170 millioner kroner av pengene i bistandspakken Norge nå gir.

– Den nye tildelingen kommer akkurat i tide og gjør det mulig for WFP å fortsette det kritiske arbeidet sammen med sosialdepartementet, som gir umiddelbar støtte til over en halv million sårbare eldre og funksjonshemmede mennesker som påvirkes av denne ødeleggende krigen, sier Marianne Ward, WFPs landsdirektør i Ukraina.

FN anslår at nesten 15 millioner mennesker, cirka 40 prosent av Ukrainas befolkning, har behov for humanitær hjelp.

Gjennom støtten til FN, det ukrainske humanitære landfondet og Røde Kors-bevegelsen, bidrar Norge også til å finansiere lokale ukrainske organisasjoner og Røde Kors' nasjonalforening i Ukraina, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Eide sier at pengene fordeles litt forskjellig, som blant annet til arbeidet med å identifisere savnede mennesker og bortførte barn.

– Dette er en viktig pakke. Vi vil med denne minne om at i tillegg til militærhjelpen, er Norge også en sivil og humanitær aktør i Ukraina, sier Eide.

Midler til Moldova

Ukrainas nabo i sørvest, Moldova, er særlig prioritert i den nye bistandspakken.

Moldova er ett av landene som har mottatt flest flyktninger i forhold til landets innbyggertall. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over 6,3 millioner mennesker flyktet dit fra Ukraina.

– Dette er et land og en regjering som prøver å ha en kurs mot Vesten, men som opplever press fra Russland, sier Eide.

Han påpeker at Moldova er tett på krigen i Ukraina, både ved at landet er nærme i avstand, men også fordi russiskvennlige kretser har okkupert deler av landet.

– Det er viktig å støtte Moldova uansett, men det er også viktig å se landet i lys av det som skjer i Ukraina – en kamp mellom vestlige demokratiske verdier og Russlands militære regime, sier utenriksministeren.

Tirsdag kveld tar Eide turen videre fra Odesa til Moldova. Onsdag skal ha møte Moldovas president Maia Sandu.

Mer militærutstyr

På tirsdagen møtes med marinesjefen snakket han og Eide om hvordan de kan bygge opp kystforsvaret – også med hjelp fra Storbritannia.

– Det er ganske imponerende hva de får til, sier han, men understreker at Ukraina trenger mer luftvern.

Dagen før var Eide i hovedstaden Kyiv. Der møtte han både president Volodymyr Zelenskyj og utenriksminister Dmytro Kuleba.

I en felles pressekonferanse med Kuleba sa han at ingen gjør nok for Ukraina akkurat nå, men at Norge og flere land ser på muligheter for å levere mer og bedre militært utstyr.

Det er luftvernutstyr, blant annet det norske NASAMS-systemet og amerikanske Patriot, Ukraina etterlyser.

Powered by Labrador CMS