Regjeringen vil mobilisere private investeringer i jordbruk og ren energi
Omfattende bistand til Ukraina, og støtte til private investeringer i matsikkerhet og ren energi vil være framtredende poster på bistandsbudsjettet som lanseres i morgen.
Under revidert nasjonalbudsjett i mai i år ble budsjettpostene til
utdanning, helse og sivilsamfunnet redusert. Dette er poster som flere norske
hjelpeorganisasjoner vil følge med argusøyne når budsjettet framlegges klokken 9 fredag morgen.
Tidligere i år lanserte regjeringen Nansen-programmet som forplikter Norge til å gi 7,5 milliarder kroner i bistand til Ukraina de nærmeste fem årene. Dette vil bli den desidert største posten på neste års bistandsbudsjett og trolig lede til kutt til mange andre bistandsformål.
Nye støtteordninger
I år har det vært begrenset med lekkasjer om detaljer i budsjettet. Men under FN-uken i New York ble det lansert to nye støtteordninger for næringssatsing i utviklingsland. Målet er å fremme investeringer i jordbruk og fornybar energi.
- Norge skal investere 350 millioner kroner i det nye fondet «Financing for Agricultural SMEs in Africa» (FASA) som vil dempe risiko for investorer i den afrikanske landbrukssektoren. USAID har sluttet seg til det nye fondet.
- Regjeringen vil opprette en ny statlig garantiordning som skal risikoavlaste private aktører som ønsker å bygge ut vind-, vann- og solkraft i utviklingsland. Rammen vil være på 5 milliarder kroner, og det bevilges etableres en tapsavsetning i statsbudsjettet for 2024 og 2025. Selskaper og finansinstitusjoner fra hele verden skal kunne søke om å bli omfattet av garanti-ordningen. Utviklingsministeren sier til E24 at den nye ordningen ikke vil kreve noen kutt i statsbudsjettet. – Vi prioriteter denne nyvinningen innenfor budsjettene vi har til rådighet, sier hun. Et avgjørende spørsmål er hvilken rolle Norfund eller Norad er tiltenkt i forvaltningen av garantiordningen.
Stipender
Regjeringen har tidligere varslet at de innfører en ny stipendordning som skal gjelde 200 studenter fra land som mottar bistand, fra studieåret 2024/2025. Dette kommer etter at regjeringen i år krevde at studenter fra land utenfor EØS-området må betale fullt ut for studier i Norge. Dette fikk de mye kritikk for av norske universiteter og høyskoler og har allerede ledet til et ras i antallet søknader fra studenter fra fattige land.