To år etter Hamas-angrepet: Espen Barth Eide ser håp om fred i Midtøsten

For to år siden foretok Hamas terrorangrepet mot Israel som endret Midtøsten. Etter to år med ufattelige lidelser, sitter partene nå og diskuterer USAs president Donald Trumps 20. punkts fredsplan.

Eide sier i et intervju med NTB han er mer optimistisk enn på lenge. Han tror det er mulig at Trumps fredsplan ender i fred.

Første punkt på Trumps fredsplan er at Gaza skal være avradikalisert og en terrorfri sone. Selv om store deler av Gazas befolkning er utslitt og ønsker fred, vil det også utvilsomt finnes enkeltgrupper eller mennesker som vil kunne ønske å ta hevn over Israel. På spørsmål om hvordan man kan sikre en fred, svarer Eide:

– For å få til en avradikalisering må det skapes en troverdig visjon om en bedre framtid. En visjon om en palestinsk stat blir viktigere enn selve gjenoppbyggingen. Gjenoppbygging kan skje relativt raskt, det har man sett etter andre ødeleggende kriger, sier Eide.

Nok penger

Eide tror også det vil være stor nok vilje til å sprøyte inn de pengene som trengs, til en gjenoppbygging. Det er mange tunge land, som USA, EU-landene og Saudi-Arabia, som ønsker at dette skal gå bra. De globale konsekvensene av krig i Midtøsten er for store.

– Så selv om gjenoppbyggingen kanskje vil gå tregere enn man ønsker, er jeg ikke bekymret for den biten. Det viktigste er den psykologiske gjenoppbyggingen, understreker Eide.

Må få troen

– Folk må få troen på en bedre framtid. Og vi har masse erfaring med at kriger tar slutt, og at man finner løsninger som fungerer. Det betyr ikke at man blir en stor lykkelig familie, men at man kan håndtere konflikter og uenigheter uten å ty til vold. Da må man også bygge opp myndigheter som palestinere flest aksepterer, og som kan slå ned på utbrytergrupper. Det er et reelt problem at det kan finnes grupper som vil ty til vold. Men her må man se det strategiske hovedbildet.

– Og da må jeg minne om at selvstyremyndighetene på Vestbredden lenge har hatt et omfattende samarbeid med Israel for å bekjempe terror. Et samarbeid som har fungert bra. Et slikt samarbeid har av naturlige årsaker vært umulig på Gaza.

Eider understreker at det er viktig at begge parter må ta ansvar for orden i eget hus og sørge for sikkerheten.

– Det er ekstreme grupper også i Israel. Det blir ikke lett å sikre freden, men vi har masse erfaringer fra andre konflikter om at det går an, sier han.

Det beste de får

På spørsmål om han virkelig tror Hamas vil gå med på at de ikke lenger skal ha en hånd på rattet, svarer Eide at det er mye som tyder på at Hamas vil gå med på Trumps plan.

– Både når vi hører det Hamas sier og det deres nære partnere som Egypt og Qatar sier, virker dette lovende. Hamas ser ut til være klar over at dette er det beste de får: Nemlig ikke okkupasjon og annektering, at det blir et palestinsk styre, selv om dette er noe diffust, og at Israel gradvis skal trekke seg ut. Mitt inntrykk er – selv om det selvsagt kan endre seg – at dette er alvorlig ment.

Eide sier at de kravene og spørsmålene Hamas har stilt, som tidslinje for gisselfrigivelse og israelsk tilbaketrekking, jobbes det beinhardt for å få til å fungere.

– Her er det helt avgjørende at Trump har vært så tydelig på at partene må holde på avtalen, sier Eide.

Netanyahu under press

Mange mener Israel statsminister Benjamin Netanyahu har en sterk egeninteresse av å fortsette krigen, men her peker Eide på at Trump har vist en svært tydelig linje overfor Israel.

– Han har vært usedvanlig klar på at Israel må slutte bombingen av Gaza nå.

Eide understreker at det er svært viktig på en dag som dette å huske om hva som utløste krigen.

– Det er svært viktig å huske på at Hamas gjennomførte et grusomt terrorangrep. De angrep sivile i kibbutzer og folk på en musikkfestival. Måten det skjedde på, var for å skremme og provosere og var fullstendig uakseptabelt. 1200 israelere ble drept, derav minst 695 sivile. 251 sivile og soldater ble i tillegg tatt til fange og ført til Gazastripen som gisler.

– Det er utrolig viktig å forstå hvilket traume dette utgjorde for israelerne, angrepet traff dem veldig hardt, det var det største massedrapet siden holocaust. Vi må forstå at det var svært skjellsettende, understreker Eide.

Fikk sympati og støtte

Han minner om at Israel fikk voldsomt mye sympati etter terrorangrepet.

– Det gjorde også at vi i utgangspunktet hadde en forståelse for at Israels slo tilbake med voldsom kraft, og at de ville forsvare seg etter terrorangrepet, sier Eide.

Han viser til at mange i den jødiske minoriteten i Norge har opplevd frykt og økte antisemittiske holdninger de siste to årene. 

– Vi kan ikke akseptere at jøder i Norge eller jøder generelt holdes ansvarlige for den israelske regjeringens politikk.

– Vi har alle et ansvar for å stå opp mot hatretorikk, enten den kommer som antisemittisme, muslimfiendtlighet eller på andre måter, sier han.

Ufattelig med toårs krig

Eide forteller at han hadde ventet at Israel ville reagere sterkt på et så brutalt terrorangrep, men at han ikke hadde regnet med at krigen skulle vare så lenge som to år.

– Det var langt utenfor det jeg tenkte da, men jeg så for meg at det kom til å endre Midtøsten. Noe krigen definitivt har gjort.

Eide beskriver krigen mot Gaza som svært brutal.

– Det har vært mange kriger i Gaza, men dette har utvilsomt vært den mest brutale. Den har skapt enormt mange traumer på palestinsk side, sier Eide og viser til at over 66.000 mennesker på Gaza hittil er drept i krigen mens nærmere 170.000 er såret, det er sult i området, og folk har måttet flykte mange ganger.

– Det er viktig å ha empati med både israelere og palestinere, det gir en ekstra motivasjon for å få slutt på denne krigen og den underliggende konflikten, understreker utenriksministeren.