OAU – en løve uten tenner?

- OAU har i mange år blitt sett på som en tannløs organisasjon. Hva sier du til den betegnelsen, Salim?
- Det er lett å beskylde og kritisere, men jeg mener at OAU er akkurat så sterk som medlemsland sine. OAU er den mest effektive institusjonen vi har til å kjempe for det som er viktig for Afrika. Det er blitt en sterk institusjon. Den har ikke penger, men stadig flere medlemsstater støtter oss. Det samme gjør det internasjonale samfunnet, sier han.
Salim mener at OAU har bevist at organisasjonen forholder seg til Afrikas virkelighet, og er blitt viktig i panafrikanske forhold. OAU har også vært i forreste rekke når det gjelder å tale Afrikas sak i forhold til globalisering.

Lang vei mot union. - I årene som kommer vil OAU få enda høyere status, og etter hvert bli til «Den afrikanske union». Det var det OAUs grunnleggere egentlig ønsket, sier Salim.
Generalsekretæren er for en afrikansk union, men mener veien dit fortsatt er lang.
- Det optimale målet med en afrikansk union ville være å få opprettet en sentralbank, et afrikaparlament og noen andre institusjoner. Vi gjør det som er mulig nå, og Lomé-avtalen fastslår det vi er enige om: at bare et større Afrika kan sikre et bedre liv for våre folk. Avtalen fastslår ikke noe «Afrikas Forente Stater» i dag, men vi har begynt å bygge en plattform. Når en afrikansk union blir etablert, vil den ta opp i seg OAU, det vil bli et økonomisk fellesskap og vi vil ha kommet et skritt framover, sier han.

Krig «bak kontoret». OAU har virket handlingslammet, fordi organisasjonen tidligere har vegret seg mot å blande seg inn i «indre anliggender». Men i løpet av åtti- og nittitallet har dette forandret seg.
- Verden har endret seg, og vi har nå vært med på å finne løsninger i flere konflikter. De som kritiserer OAU for å ikke gjøre noe, vet ikke hva de snakker om, sier Salim, og påpeker at OAU nå er fokusert på arbeidet med godt styresett og menneskerettigheter i medlemslandene.

I fremste linje? - Er det ikke ironisk at «like bak» OAUs kontorer her i Addis Abeba har krigen mellom Etiopia og Eritrea pågått for fullt? Kanskje det er derfor folk opplever OAU som handlingslammet?
- Krig kan skje hvor som helst, også bak våre kontorer. Det som er viktig, er at OAU har vært i forreste linje for å forsøke å løse konfliktene mellom Etiopia og Eritrea. Du kan ikke egentlig forhindre kriger, men når de oppstår, kan en gjøre noe innenfor visse rammer, sier han.

Afrika tar ansvar. Salim mener det er inspirerende - og karakteristisk - at afrikanske institusjoner og politiske ledere nå leder an i å løse Afrikas konflikter. Et godt eksempel er Sierra Leone, der ECOWAS (Economic Community of West African States) har tatt ansvar.
Spørsmålet om Afrika skal ha sine egne fredsbevarende styrker har vært diskutert flere ganger. Salim mener at det ene ikke utelukker det andre.
På OAU-toppmøtet i Dakar foreslo jeg at Afrika skulle ha sine egne tropper. Mange mente det ikke var riktig da, men situasjonen har endret seg. Erfaringer viser at FN reagerer raskt, og også at Afrika kan, men ikke har blitt brukt. Vi har lært mye av konfliktene i Sierra Leone og Liberia. Men vi trenger like fullt FNs fredsbevarende styrker.

Newton Sibanda er journalist i Times of Zambia. Han er med i nettverket til Sørvis Presse & Informasjon.