Økende vold i Afghanistan

Færre feltbesøk, umerkede biler og kontorer uten noen form for skilt eller logo. Det er rutiner som er blitt vanlige for bistandsorganisasjoner som er på plass i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen for organisasjoner som jobber i det krigsherjede landet er blitt stadig dårligere de siste årene. Første del av 2006 har vært ekstra ille. Antallet angrep og trusler mot representanter for bistandsorganisasjonene har økt dramatisk. Noen eksempler fra mai og juni:
12. mai ble en Unicef-bil angrepet av uidentifiserte bevæpnede menn i Herat. En sjåfør og en lege ble drept, mens Unicefs prosjektleder ble hardt såret. Alle tre var afghanere.
30. mai ble fire afghanske lokalansatte i den britiske organisasjonen ActionAid, tre kvinner og én mannlig sjåfør, skutt og drept i den nordlige provinsen Jawzjan.
Samme dag ble to afghanske ansatte i USAID, samt deres sjåfør, drept av en fjernstyrt bombe som var plassert i veikanten i den nordøstlige provinsen Badakhshan.
9. juni ble to bistandsarbeidere som jobber for en afghansk organisasjon skutt ned og drept mens de hjalp lokale bønder i den nordlige Balkh-provinsen.
Ifølge hjelpeorganisasjonenes eget sikkerhetskontor ANSO (Afghanistan NGO Safety Office) er i alt 23 bistandsarbeidere drept så langt i 2006. Folk som har omkommet i ulykker er ikke tatt med. Til sammenligning ble 20 hjelpearbeidere drept i løpet av hele 2002 og 2003. Det ligger altså an til en svært dyster rekord. De aller fleste av de 23 døde hittil i år er lokalt ansatte afghanere.

Verre og verre. - Det er en tydelig økning i voldshandlinger rettet mot hjelpeorganisasjoner, sier Stig Traavik, som er avtroppende landdirektør for Flyktninghjelpen.
Han forteller at Flyktninghjelpen, som har nærmere 200 ansatte i Afghanistan, foreløpig klarer å gjøre jobben sin, men at det blir stadig vanskeligere. Organisasjonen er nå nødt til å bruke mer ressurser på egen sikkerhet enn tidligere.
Volden går også ut over de fattige i landet.
- Vi kan sjeldnere dra ut i felt for å følge opp prosjektene, og det har blitt vanskeligere å nå de som bor mest avsidesliggende, mennesker som ofte har stort behov for hjelp, sier Traavik.

Frustrasjon. Den avtroppende landdirektøren i Flyktninghjelpen forteller at sikkerhetssituasjonen nå er så spent at organisasjonene merker det på rekrutteringen.
- Jeg vet at flere organisasjoner har hatt problemer med å få tak i kvalifisert internasjonalt personell, sier han.
- Hva er ditt inntrykk av hvordan vanlige afghanere ser på bistandsorganisasjonene?
- Det vil jo variere enormt, men de aller fleste synes det er bra at vi er her. Samtidig er frustrasjonen så stor over mangel på utvikling, korrupsjon og lovløsheten at det i noen tilfeller rammer bistandsorganisasjonene også.

Gjør jobben. Gry Synnevåg, som leder Kirkens Nødhjelps kontor i Afghanistan, bekrefter at sikkerheten har forverret seg betraktelig i det siste. Men foreløpig har det ikke skjedd drap på Kirkens Nødhjelps prosjekter.
- Noen av folkene til våre afghanske samarbeidspartnere er blitt drept. Det er en veldig spesiell arbeidssituasjon nå, men vi klarer fortsatt å gjøre det vi skal, sier Synnevåg.
- Er det slik at afghanske bistandsarbeidere gjør alle de farlige jobbene?
- Hovedforklaringen til at de fleste som blir drept er afghanere, er jo at det store flertallet av de som jobber i felt er lokale afghanere. KN samarbeider for eksempel med 15 lokale organisasjoner som har sine folk i felt. Disse organisasjonene får penger fra ulike givere og bestemmer selv hvor de skal jobbe og hvilke rutiner de skal følge, men på prosjekter som støttes av oss gjelder de samme sikkerhetsrutinene for deres folk som for våre, sier Synnevåg.
Hun forklarer at myndighetene også ofte bruker lokale hjelpeorganisasjoner i områder hvor de ikke kan arbeide selv, for eksempel til å drive skoler eller helseklinikker. Dette er ofte i områder som er farlige.
Rune Fimreite, daglig leder i Afghanistankomiteen, forteller at en av organisasjonens biler nylig ble kapret. Han mener den økende volden mot bistandsarbeidere må sees i lys av situasjonen i hele det afghanske samfunnet.
- Det er et økende sikkerhetsproblem generelt i Afghanistan, noe som også rammer bistandsarbeidere, sier Fimreite.

Kriminelle. Christian Willach er koordinator for ANSO (Afghanistan NGO Safety Office) i Kabul. Hans jobb er å vurdere sikkerheten fortløpende for de ikke-statlige organisasjonene som jobber i Afghanistan. Willach mener det kan være mange grunner til det økende antallet voldelige angrep på bistandsarbeidere.
- Mange av angrepene er kriminelt motivert. Det kan være rene vinningsforbrytelser eller relatert til narkotikabekjempelse. Andre angrep kan skyldes personlige motsetninger, mens andre igjen er politisk motivert, sier han.
ANSO-representanten understreker også de store regionale forskjellene.
- Det er områder i dette landet hvor det er direkte livsfarlig å arbeide, mens det andre steder er så å si helt trygt, sier Willach.

Ikke ut. I 2004 trakk Leger Uten Grenser seg ut av Afghanistan etter at fem av deres medarbeidere, inkludert den norske legen Egil Tynæs, ble drept. Verken Kirkens Nødhjelp, Afghanistandkomiteen eller Flyktninghjelpen har for øyeblikket planer om å forlate landet. Stig Traavik fra Flyktninghjelpen er imidlertid svært bekymret over utviklingen.
- Vi gjør fortsatt nytte for oss. Derfor blir Flyktninghjelpen. Men jeg er ikke veldig optimistisk og er redd for at situasjonen kan forverre seg ytterligere i tiden som kommer, sier han.