Øker bistanden med 1,2 mrd
Regjeringen ønsker å øke bistanden med 1,2 milliarder kroner til 0,9 prosent av BNI. Samtidig skal det bli større samsvar i politikken overfor utviklingslandene. Ifølge den nye strategien til Ap-regjeringen skal fattigdom bekjempes med handel, bistand og energiutvikling.
Fattigdom, sult og nød har alltid vært urettferdig, brutalt og umenneskelig. Spesielt når vi lever i en verden som har ressurser nok til alle, sa statsminister Jens Stoltenberg da han i slutten av september, la fram «Regjeringens handlingsplan for fattigdomsreduksjon i utviklingsland» sammen med utviklingsminister Anne Kristin Sydnes.
Stoltenberg peker på at rike land har en enestående evne til å fortrenge fattigdommen i resten av verden. Likevel tror regjeringen at FNs mål om halvering av verdens fattigdom innen 2015 er mulig, men kun dersom man viser tilstrekkelig vilje.
Vil øke bistanden. - Vi ønsker å øke bistanden med 1,2 milliarder kroner, slik at den utgjør 0,9 prosent av brutto nasjonalinntekt. Det er en betydelig opptrapping mot målet på én prosent. Det må aldri bli slik at krav om høyere effektivitet innen bistanden er ensbetydende med å kutte i den, framholdt Stoltenberg.
Regjeringen ønsker også å bidra til mer rettferdig handel, og vil arbeide for at internasjonale regelverk styrker utviklingslandenes stilling i de neste forhandlingsrundene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).- Vi kan ikke med bistandspolitikk alene fjerne fattigdom fra utviklingslandene. Vi må også satse på framskritt gjennom handelspolitikk, gjeldslette og energiutvikling, sier Stoltenberg.
Allianser. Regjeringens nye handlingsplan legger vekt på at norske departementer og etater snakker med én utviklingspolitisk stemme overfor utviklingslandene.
- Handlingsplanen viser en samlet strategi som tar opp i seg den tradisjonelle bistanden, men som også ser på øvrig politikk og kontaktflater, sier utviklingsminister Anne Kristin Sydnes til Bistandsaktuelt. Hun understreket at utviklingspolitikk må være - og er - betydelig mer enn bistandspolitikken. - I første rekke er det en utfordring å skape bedre samsvar i vår egen politikk overfor utviklingslandene. Dette ønsker vi å gjøre, sier Sydnes.
Et uttalt minstemål er at sider ved norsk politikk i alle fall ikke skal virke negativt inn på de fattige landenes utvikling.
Dette skal gjøres ved en sterk vekst i bistanden, utvidelse av gjeldsplanen, økt markedsadgang for import fra de fattigste landene, en prioritering av Afrika i Sikkerhetsrådet og en offensiv prioritering av utviklingslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Et eksempel på et slikt samsvar er regjeringens åpning for import av varer fra fattige land, ifølge Sydnes. I forkant av en slik avgjørelse må mange departement og statsråder være enige. - Dette var en avgjørelse som ble fattet av regjeringen som kollegium, sier Sydnes.
Ifølge den nye strategien skal UD yte faglig og annen støtte slik at relevante offentlige organer får gjennomgått sin politikk med tanke på å bedre den fattigdomsreduserende effekten.
Gap. Bakgrunnen for handlingsplanen er OECDs utviklingskomitees evaluering av norsk bistand for to år siden. Der fikk Norge kritikk for ikke å ha en eksplisitt fattigdomsstrategi og for sprik mellom bistandspolitikken og annen norsk utenrikspolitikk. Norge ble også kritisert for å spre bistanden til for mange land og satsingsområder.
Nå lover Sydnes en enda sterkere satsing på helse og utdanning med et spesielt fokus på barn. Aidskampen skal også fortsatt være et kjerneområde.