Økt interesse for arabisk bistand

- Arabisk bistand er absolutt undervurdert. Det er uforståelig at det finnes så lite forskning og kunnskap på dette feltet, sier forsker Espen Villanger ved Christian Michelsens Institutt.
I vår laget han en rapport som ser nærmere på den arabiske bistanden. Rapporten ble bestilt av analyseenheten i Utenriksdepartementet, som dermed har tatt et første lite skritt for å bygge opp mer kunnskap om arabiske givere.
- Hvorfor vet vi så lite?
- Jeg aner ikke, og synes selv det er rart, sier Villanger.
En forklaring kan være at det er liten tradisjon for fri forskning og åpenhet i viktige arabiske giverland, som Saudi-Arabia. Mye av bistanden er skjult, enten den går via Finansdepartementet eller kommer fra private givere. Dermed blir det vanskelig å få informasjon og danne seg et riktig bilde av den samlede arabiske bistanden.

Samme motiver. Espen Villanger fant at den arabiske og vestlige bistanden var likere enn han hadde trodd på forhånd.
- Begge har den samme bistandsretorikken om å hjelpe de fattige, samtidig som andre motiver blandes inn. Mange motstridende målsetninger gjør at resultatet ikke alltid blir like bra. Dette er utfordringer som gjelder for både vestlige og arabiske givere, sier Villanger.
- Det hevdes at arabisk bistand er mer politisert enn den vestlige. Stemmer det?
- Nei, det er nok en myte. Når Irak og Afghanistan - de mest betente konflikt-områdene i internasjonal politikk i dag - er de største mottakerne av vestlig bistand, er det vanskelig å si at vestlig bistand er mindre politisert.
Men arabiske land er kanskje mer direkte i sin kobling mellom politikk og bistand, mener CMI-forskeren.
- Da Kuwait ble invadert av Irak, lovte Kuwaits myndigheter at alle arabiske land som støttet Kuwait skulle bli belønnet med bistand. Saudi-Arabia har også brukt bistanden helt konkret til å bygge allianser og sikre ro og orden.

Fremmer islam. Selv om motivene kan være like, finnes det også klare forskjeller, ikke minst når det gjelder hva bistandspengene brukes til. Mens det religiøse aspektet - «misjonstankegangen» - er svekket i vestlig bistand, står fremme av islam sentralt i arabisk bistand. Mye av bistanden er direkte gaver til religiøse formål, som for eksempel bygging av moskeer.
Den arabiske bistanden er dessuten mindre langsiktig enn den vestlige - den svinger mer, blant annet i takt med landenes oljeinntekter. Giverne er opptatt av ikke-innblanding, og stiller sjelden krav når de gir bistand.
- I et land som Sudan har vestlige givere stilt krav og opplevd at mottakeren har vendt dem ryggen, for i stedet å motta penger fra arabiske land, sier Villanger.

Et hull. Norge har vært litt låst opp mot andre OECD-land, og oversett viktige bistandsaktører som Kina, India og de arabiske landene, mener underdirektør Geir Løkken i UDs analyseenhet. Derfor kom ønsket om en rapport om arabisk bistand.
- Det dreier seg om betydelige givere, men vi vet forsvinnende lite om hvordan de tenker og ikke minst om hvordan de jobber på landnivå, sier han.
Kunnskapen behøves også fordi arabiske givere er inne i mange av de landene som mottar mest norsk bistand, blant annet Sudan og de palestinske områdene. Løkken mener dialog og samarbeid må til, for å unngå giver-kaos.
- Hvor ligger kontaktpunktene i et mulig samarbeid?
- Jeg tror det må starte med kontakt og initiativ på landnivå. Et par av ambassadene våre, blant annet i Saudi-Arabia, har vist interesse for dette. I land der vi er ferske har enkelte arabiske givere vært inne siden tidlig på 60-tallet, og vi kan ha mye å hente i forhold til deres nettverk og kulturkunnskap. Og kanskje kan de lære noe av oss når det gjelder harmonisering og det å lytte til lands egne prioriteringer, sier Løkken.

Misforstått. At arabiske land har gitt bistand så lenge som de har, kan være vanskelig å fatte, selv for OECD. Organisasjonen omtaler arabiske land som «emerging donors», og putter dem i samme kategori som Kina, Russland og Brasil - som jo faktisk er nykommere på bistandsgiver-himmelen.
- Det er i beste fall misforstått, og bidrar bare til å skape avstand. Arabiske givere ser på seg selv som erfarne og sjenerøse givere, og er selvfølgelig fullt klar over at de gir betydelige summer, sier Espen Villanger.
Men så lenge arabiske giverland holder mye av bistanden skjult, kan det være vanskelig å forholde seg til viktigheten av den.
- Når mange brune konvolutter skifter hender på flyplasser blir det mye spekulasjon. Skal vi komme i gang med et samarbeid, må vi først starte med dem som har en uttalt bistandspolitikk, klare aktører som har et navn, sier Geir Løkken.

ARABISK BISTAND
• 13,5 prosent av verdens samlede bistandsvolum i perioden 1974-1994
• Saudi-Arabia er en av verdens største bilaterale bistandsgivere
• Over halvparten av samlet arabisk bistand går til andre arabiske land
• Største givere: Kuwait, Saudi-Arabia og Emiratene
• Største mottakere: Marokko, Egypt og Syria
• Tre bistandskanaler: Finansdepartementene, private og halvprivate aktører, og nasjonale og multinasjonale organisasjoner og fond.
(Bare sistnevnte har offentlig tilgjengelig informasjon.)