Økte forskjeller mellom fattig og rik

- Vi arbeider selvsagt for å minske gapet mellom fattig og rik, og likhet mellom folk er viktig for å bevare stabiliteten i landet. Men gjennom doi-moi-politikken har fattige fått tilgang til jord og handel, sier visedirektør Doan i planleggingsministeriet. I januar 2002 la FNs utviklingsprogram i samarbeid med landets nasjonale statistikkbyrå fram en rapport som dokumenterte det økende gapet.

Vekst skaper ulikhet. - Det store spørsmålet er nettopp hvordan man skal klare å få den økonomiske veksten til beste for de fattige. Myndighetene har et stort fokus på landsbygdutvikling og investerer mye til blant annet utdanning og infrastruktur. Men det stemmer at man de siste årene har sett en økende ulikhet, men det kunne jo ikke ha skjedd uten vekst. Problemet er at denne veksten skjer først og fremst rundt et fåtall store byer. I dag ser vi at mange flytter fra landsbygda for å få seg jobb i byene. Den økende ulikheten er en stor og tøff utfordring, og det er foreløpig ikke klart hvordan myndighetene vil møte den. Det positive er at myndighetene tenker på de fattige, sier sjeføkonom Agrawal i Verdensbanken.

Minoritetsgrupper. Rådgiver i Sida Per Lundell deler Agrawals bekymring over utviklingen:
- Det finnes noen urovekkende tendenser der enkelte grupper i noen områder får betydelig mindre del av veksten, det gjelder for eksempel blant etniske minoriteter. Alle har fått det bedre, men det er nå tegn til en økende kløft mellom by og land, majoritet og minoritet og lavland og høyland, sier Lundell som er mest bekymret over hvor lite som skal til for at flere på ny havner i fattigdom.
- Mange ligger bare rett over fattigdomsgrensen, og det skal ikke mye til for at de faller innunder igjen. Samtidig er ikke fattigdom bare mangel på mat, men også mangel på makt og muligheten til å gjøre noe med sin egen situasjon. Det mangler fortsatt mange. I sin rapport til de internasjonale giverne i desember 2001 innrømmer myndighetene at det er langt igjen.
- Andelen av befolkningen som lever i fattigdom er sterkt redusert de siste årene og er en stor suksess. Likevel er det ikke bærekraftig. Hvis det skjer en naturkatastrofe eller en innhøsting blir ødelagt, så vil mange husholdninger igjen bli fattige. I områder hvor slike naturkatastrofer lettere oppstår vil folk fortsatt ha et vanskelig liv, heter det i myndighetenes rapport til givermøtet i desember 2001.