Økte matvarepriser rammer de fattigste landene

FAO anslår at de aller fattigste utviklingslandenes vil få en importregning i år som ender på rekordhøye 28 milliarder dollar - en økning på 14 prosent fra fjoråret.
Og som ikke dette var dårlige nok nyheter: Verdens matvareprogram tror på en ytterligere prisøkning på 35 prosent de neste to årene.
Etter en sommer og høst hvor det internasjonale nyhetsbildet har vært preget at omfattende tørke, flom og skogbranner bruker FNs mat- og jordbruksorganisasjon, FAO, uttrykket «grim» (dårlig) når de i sin oktober-oppsummering om verdens kornproduksjon omtaler samsvaret mellom produksjon og etterspørsel. Dette til tross for at den totale matvareproduksjonen i verden ifølge FAOs prognoser øker med 5,3 prosent fra 2006 til 2007.

Store ulikheter. De regionale forskjellene er imidlertid store. Størst økning i kornproduksjon har Nord-Amerika med 22 prosent og Sør-Amerika med 17 prosent. Størst nedgang i kornhøsten har Nord-Afrika med nesten 19 prosent, etterfulgt av Europa med nesten tre prosent.
Verdens kornlagre - særlig for hvete - forblir samlet sett lave. Det er særlig hvetelagrene i USA, Australia, Canada og EU som har krympet kraftig.

Rammer fattige land. Siden 2005 har prisene på mais, ris og hvete skutt i været. I september i år nærmet hveteprisen seg rekordhøye 350 dollar per tonn - mer enn en fordobling fra september 2005.
FAO er bekymret for hvordan de høye kornprisene, sammen med høye fraktpriser, gir rekordhøye utgifter for land som er avhengige av å importere korn. Dette rammer aller hardest de minst utviklede landene som ikke selv er selvforsynte.
Ifølge FAO vil utviklingslandene i 2007/2008 måtte bruke rekordhøye 52 milliarder dollar på kornimport. Dette er en økning på ti prosent fra fjorårssesongen, og kommer på toppen av en økning på hele 36 prosent i 2005/2005. På få år har med andre ord importkostnadene på matkorn for utviklingslandene økt med nærmere 50 prosent. De minst utviklede ikke selvforsynte landene, de såkalte LIFDCs (Low-Income-Food-Deficit Countries), vil måtte betale en stor del av denne regningen - hele 28 milliarder dollar.
De høye matvareprisene er et hett politisk tema i mange land. I Mellom-Amerika har for eksempel prisene på hvete, mais og ris økt med mellom 30 og 100 prosent de siste 12 månedene - grunnet høye internasjonale matvarepriser og økt etterspørsel lokalt.

STOR NEDGANG
Land med stor nedgang i matproduksjon, samt årsak:
• Lesotho: Tørke og konsekvenser av hiv/aids
• Somalia: Konflikt og tørke
• Swaziland: Tørke og konsekvenser av hiv/aids
• Zimbabwe: Dyp økonomisk krise, tørke
• Irak: Årsaker: Konflikt, internt fordrevne flyktninger
• Den dominikanske republikk: Orkan
• Jamaica: Orkan

OMFATTENDE MATMANGEL
Land med vidtrekkende mangel på mat, samt årsak:
• Eritrea: Internt fordrevne, flyktningretur, høye matvarepriser
• Etiopia: Lave inntekter, høye matvarepriser, ustabile områder
• Liberia: Gjenoppbygging etter konflikt, internt fordrevne flyktninger
• Mauritania: Tørke, flom i deler av landet
• Sierra Leone: Gjenoppbygging etter konflikt, flyktninger
• Afghanistan: Konflikt og ustabilitet, internt fordrevne flyktninger
• Indonesia: Jordskjelv
• Nord-Korea: Lave inntekter, flom
• Nepal: Mangel på markedsadgang, effekt av langvarig konflikt og flom
• I tillegg til disse landene kommer land som har mangel på mat lokalt.
• Ifølge FAO har til sammen 36 land i verden behov for matvarebistand.
• Om lag 854 millioner mennesker har i dag ikke tilstrekkelig tilgang til mat.
Kilde: Crop Prospects and Food situation, October 2007, GIEWS/FAO