Øl gir næring

I bakgårder og private hus er det rigget til barer som serverer øl (fra bryggeriet eller hjemmelaget brygg) og grillet kjøtt av kylling, geit eller ku (nyama choma). Fra slitne stereoanlegg lyder det rytmisk musikk. Aller mest populær er klassikeren «Mukomboti» (Afrikansk øl) med Yvonne Chaka Chaka.
Hele Afrika har visstnok en kultur der øldrikking inngår i våre viktigste sosiale relasjoner. Det gjelder både by og land. Jo lenger utpå landsbygda du kommer jo mer rustne og provisoriske er normalt barene, og jo mer dominerer hjemmebrygget.
Men, dessverre, for mange tar drikkingen helt overhånd. Det er særlig menn som drikker for mye, og de forsømmer både kone, unger og jobb. Alkoholmisbruk fører også til vold og ulykker, ikke minst i trafikken. Dessuten er barene et typisk sted der folk treffes for seinere å utsette seg for aids-fare ved ubeskyttet sex.

Ingeniøren Oddo Mngongo fra Kibamba i Dar es Salaam har på eget initiativ tatt fatt i en annen av øldrikkingens statistiske sider, og kommet fram med oppsiktsvekkende resultater. Utgangspunktet var at en offentlig undersøkelse fra 1976 viste at det den gang totalt var 300 barer som solgte øl i Dar es Salaam. I dag, 29 år etter, viser tallene at det er over 4000 barer
i Dar es Salaam. I tillegg kommer et utall uformelle øl-kiosker og provisoriske barer. Disse betegnes på swahili som «kilabu» (klubb) eller «Kwa Shangazi». Shangazi betyr tante eller klok kone, og er normalt stedsangivelsen mennene gir hjemme før de går på bar om kvelden.
Det er litt uklart hvordan Oddo Mngongo har gjort sin undersøkelse, men etter tallene å dømme har han trolig både gått og drukket en god del. Han har nemlig kommet fram til at i Dar es Salaam alene gir barene direkte arbeid til over 100 000 mennesker, de fleste kvinner.
I tillegg kommer bareierne og alle dem som griller kjøtt, lager mat og spiller musikk ved barene. Tas disse med er tallet sysselsatte over
200 000 personer, altså over 10 prosent av befolkningen i Dar es Salaam. For hele Tanzania kan sysselsetting knyttet til barer bli så høyt som 3 millioner av en totalbefolkning på vel 34 millioner mennesker. Flere av disse arbeider deltid i barene, men det er likevel er svært høyt tall. De lokale barene, med lokalt brygg, er klart viktigere i sysselsettingen enn barer som selger drikkevarer fra bryggeriene.

Mens det offentlige statistikkgrunnlaget bare har tatt med de legalt registrerte hotellene og restaurantene, er det i uformell sektor at de store tallene ligger. Dermed seiler barer opp som en av de aller viktigste sysselsettingssektorene i Tanzania.
Dette gir også utfordringer for politikere og myndigheter i Tanzania. Et viktig spørsmål er om de skal trekke alle barene i «gråmarkedet» inn i det hvite ved å kreve lisensiering, kontroller og bokførte regnskaper. Sjansen er stor for at det alltid vil dukke opp nye gråmarkeder utenfor den offisiell delen av virksomheten. Politikerne er også smertelig klar over at de neppe vil høste stemmer på kontroll og begrensninger av de lokale barene. Mange stemmeberettigede tanzanianere føler sterkt for sin lokale bar, som er et av de viktigste sosiale samlingssteder i nabolagene. Den politiker som vil begrense denne virksomheten får neppe et langt liv i politikken.