Olje driver krigen i Sudan

Dette sitatet av en lokal nuerhøvding står i rapporten «Den brente jord. Olje og krig i Sudan» som ble utgitt av den britiske hjelpeorganisasjonen Christian Aid 15. mars i år. Den kontroversielle oljeutvinningen er en viktig del av den tragiske borgerkrigen mellom regjeringen i Sudan og SPLA-geriljaen i sør.

RAPPORTEN HAR vakt oppsikt i vårt naboland siden tidligere statsminister Carl Bildt innehar et styreverv i det svenske oljeselskapet Lundin Oil, et av de selskapene som kritiseres for sin medvirkning i oljevirksomheten i Sudan.
Kritikerne hevder at hans styreverv er uforenlig med vervet som FN-utsending på Balkan. Bildt uttaler til nyhetsbyrået TT: «Jeg tror at det er første gang vi har en mulighet til en fredsprosess og en utviklingsprosess i Sudan. Det kan være galt, men prosessen var ikke kommet hadde det ikke vært for oljen.»
Lundin Oil rapporterte i april 1999 at de hadde gjort et funn på 300 millioner fat olje av topp kvalitet i delstaten Western Upper Nile, men suspenderte oljeletingen i år 2000 «pga. logistikkproblemer og av sikkerhetsgrunner».
Selskapet gjenopptok programmet i januar 2001 etter at en 75 km lang helårsvei ble åpnet fra hovedbasen og ut til oljeriggene. Ifølge en tidligere minister for veibygging i Khartoum-regjeringen ble veien finansiert av Lundin Oil med inntil 400 000 USD per kilometer.

LUNDIN OIL har aldri opplyst hva som skjedde i de 10 månedene oljeletingen var suspendert. Rapporten fra Christian Aid viser at sikkerhetssonen rundt leteområdet ble utvidet, og flystripa forlenget, mens regjeringsstyrkene hadde fordrevet lokalbefolkningen fra den nye veien. Da representanter fra Christian Aid besøkte det sørlige Sudan i august og november 2000, fant de at tusenvis hadde flyktet til områder flere hundre kilometer lengre vest. Flyktningene kunne fortelle nesten likelydende historier: Først kom høytflyvende Antonov-fly og slapp bomber over landsbyene for å spre befolkningen. De ble etterfulgt av regjeringsstyrker på bakken som brente ned landsbyene og drepte dem som ikke hadde klart å rømme.
Regjeringen ønsker nemlig ikke at det skal bo folk i områdene der det utvinnes olje.

BORGERKRIGEN i Sør-Sudan har pågått sammenhengende i 18 år. De siste to årene har de økende oljeinntektene muliggjort nye våpeninnkjøp og styrket regjeringsstyrkenes krigsinnsats. Rapporter fra Amnesty International, Human Rights Watch, World Vision, FN og New Sudan Council of Churches hevder at oljeselskapene bærer et ansvar for denne politikken.
Nesten alle oljereservene ligger innenfor det området som defineres å utgjøre Sør-Sudan, men det er regjeringen som leder oljeaktivitetene, og som i fjor hadde inntekter på 400 millioner dollar. I disse områdene slåss geriljaorganisasjonene for en mer likeverdig del av den økonomiske og politiske makten. Christian Aid oppfordrer alle oljeselskapene i området til å suspendere alle operasjoner, inntil Khartoum-regjeringen har inngått en varig og rettferdig fredsavtale med SPLA og de andre organisasjonene i Sør-Sudan.
Trass i at SPLA hevder å ha angrepet leteområdene, ser de nye oljeriggene ut til å få stå i fred. De økonomiske resultatene av oljevirksomheten er lovende, og flere selskaper har kjøpt blokker og er interessert i å starte produksjonen i nye områder. Selskapene Total, Fina og ELF har en konsesjon i et område på 120,000 kvadratkilometer nær byen Bor som ligger langt inne i geriljakontrollert område og som også er hjemstedet til SPLA-leder John Garang. Det er en reell fare for at Khartoum-regjeringen nå vil utvide den brente jords taktikk fra Western Upper Nile til disse nye konsesjonsområdene.

DET HAR VÆRT EKSTREMT vanskelig å innhente opplysninger om det som skjer i Western Upper Nile og dokumentere de overgrepene som skjer. Hjelpeorganisasjoner i området er tvunget å forholde seg til et flyforbud utstedt av regjeringen, som omfatter store deler av delstaten, og har hatt store problemer både med å foreta undersøkelser og drive nødhjelp. FN tok dette opp med Khartoum-regimet flere ganger i fjor, uten å lykkes. Svært ofte blir organisasjonene utestengt fordi regjeringen tydeligvis ikke ønsker at utenforstående skal arbeide her og få innsyn i den politikken som føres i Western Upper Nile.
Oljeinntektene som begynte å strømme inn i1999, har gitt regjeringen gode inntekter og har vært med på å endre de økonomiske maktforholdene internt i Sudan. De utenlandske oljeselskapene har et ansvar for at inntektene kommer befolkningen både i nord og sør av landet til gode. Hvis ikke, er oljeselskapene med på å forlenge borgerkrigen i landet gjennom sine investeringer.

Kristen Fløgstad var landdirektør i Sør-Sudan fra 5. juli 1998 til 30. september 2000. Han har også vært leder av styringsgruppa for 42 NGOer som samarbeider med FN i dette området.